Eldreomsorgen i Tinn- Et lite eventyr

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Jeg kaller dette et eventyr, for det er ikke til å tro. Heller ikke for ordfører og ansvarlige for eldreomsorgen i kommunen, som ikke gjør jobben sin. Det ble bekreftet i kommentaren i TA/RA fra kommunalsjef Terje Bjerkehagen på en anonym klage til Fylkesmannen på tilstandene ved Eldres Hus/Rjukan sykehjem. Ifølge Bjerkehagen er kritikken bare oppspinn og tull. Jeg har tatt opp kritikkverdige forhold jeg selv har opplevd som pårørende med ordfører, tildelingskontor og hjemmesykepleie. Alle skylder på hverandre, penger eller regler. Når skal dere ta jobben deres alvorlig og ta ansvar? Det er viljen det kommer an på, klarer dere ikke oppgaven, så ta hatten deres å gå. Det er også å ta ansvar. Jeg vil presisere at kritikken min ikke gjelder de ansatte. De gjør så godt de kan, men her trengs det flere folk. Dette er snakk om politikk og prioriteringer. Så enkelt er det. Er det noe politikere kan, så er det å flytte på problemer, og det at de gjør en dårlig jobb kan fort bli til dårlige arbeidsforhold for dem som jobber på gulvet.

Vi lever i et av verdens rikeste land, men det ser ut til at det må en krig eller katastrofe til så vi tvinges til å ta oss av de svakeste – rydde opp i eldreomsorgen som det har vært spart på så lenge jeg kan huske.

De eldre fortjener og trenger å føle at de blir tatt vare på når de trenger det. Det er ikke tilfellet på Rjukan, der det er en prekær mangel på avlastning/rehab nå. Flere må vente i månedsvis på plass. Det blir ikke bedre om avdelingen flyttes fra sykehuset til sykehjemmet. Der blir det også plassmangel når en langtidsavdeling legges ned. Jeg vet at pasienter blir liggende på kortidsavdeligens i måneder, fordi det ikke finnes fast sykehjemsplass til dem. Samtidig har vi et helt sykehus som står tomt. Hva med å bruke det vi har mens vi venter på det nye – ikke vente og håpe på at døden kommer før kommunen. Både pårørende og eldre trenger pusterom når de trenger det, og vi trenger det nå!

Dagene kan bli lange for dem som bor hjemme alene, mange eldre er plaget av angst og uro. Det gjelder også min hjemmeboende far på over 90 år. På en kveld med stadige angstanfall og pustevansker, ringer far med alarmen et par ganger. Det gis feil beskjed om at han har det bra. Sykepleier kommer ikke før jeg kommer, og da hun ringer for å høre om det er en seng ledig, kommer hun ikke fram i kommunen. Jeg ringer selv 116/117, og var innom hele Norge for å komme fram til legevakta på Rjukan. Kommer til slutt fram til sykepleier der, men får beskjed om at legen er klar over situasjonen til min far, og da må jeg på tildelingskontoret der han er på liste. Og hva kunne sykepleieren gjør? Enkelt kunne hun sagt at det ikke fantes akuttplass – hun jobber jo på samme sted.

Jeg får lyst til å kidnappe ordfører og sjefer og sette dem i lenker i et års tid, og gi dem det de trenger av mat og hjelp når det passer og er tid. Da jeg klaget på at min far på snart 90 år som bor hjemme, ikke får frokosten sin før i 11-12-tida, rettet det seg. Men det hjelper lite når det går utover andre, som får sen frokost. Et par søndager fikk faren min ikke mat i det hele tatt, på grunn av misforståelse – beskjeder kommer ikke fram. Jeg opplever at ansvar pulveriseres.

På Dagavdelingen er hentes brukerne klokka ni, det blir ofte for tidlig for min far, og uansett er middag klokka 13 for tidlig for de fleste. Etter middag sendes brukerne hjem, det er tidlig for dagene blir lange for eldre som bor alene hjemme.

Det må gå an å gi de eldre i Tinn et bedre tilbud, for dette er en stor skam å oppleve i vårt lille flotte, fantastiske land. Som hjemmetjenesten sier – for mange sjefer, for få på gulvet og for lite klager fra pårørende. Jeg vet at jeg ikke er alene.

Dette er eventyret som ble som trollet som sprakk. Ikke saklig, men jeg er forbannet på udugeligheten i Tinn kommune. Snipp snapp snute, så spørs det om eventyret er ute.

Inger Uros


Artikkeltags