Husleiesaken – vanstyre i Tinn kommune?

Av
DEL

LeserbrevKjære redaktør i Rjukan Arbeiderblad,

Jeg har med interesse fulgt diverse artikler i avisen vedrørende den etterhvert famøse husleiesaken Tinn kommune. Høyesteretts avgjørelse om å avvise anken fra Tinn kommune ble behørig omtalt i avisen og på svært etterrettelig måte kommentert i en lederartikkel i avisen.

Så langt, så godt! I etterkant av at et intervju med leder NAV i Tinn i avisen samt at formann i kontrollutvalget hadde et leserinnlegg i RA den 19. mars ble jeg så sjokkert at jeg postet et innlegg i facebooksiden Rjukan og Tinn inn i fremtiden samme dag.

Men, etter å ha lest et nytt leserinnlegg fra formannen i kontrollutvalget i RA lørdag 23. mars, muligens trigget av mitt facebookinnlegg, er jeg ikke lenger sjokkert, men rystet. Dypt rystet, og svært bekymret for manglende rolle forståelse i denne sammenheng.

La det være sagt, husleiesaken er en betydelig skandale for Tinn kommune med klare negative økonomiske konsekvenser. Jeg har stor forståelse for at dette er en stor belastning for kommunestyret og kommuneadministrasjonen og andre som har vært involvert. Men, det ser ut til at formannen i kontrollutvalget har en utfordring med å skille mellom ansvar og skyld. Jeg har ikke tenkt å dvele over skyld i denne sammenheng, men over ansvar, for det er det som er det sentrale her.

Kommunestyret har det overordnede ansvaret for forvaltningen av kommunen. Gjennomføringen av driften og gjennomføringen av forvaltningen er delegert til administrasjonen der rådmannen er den øverste leder. Granskningsrapporten med hensyn til husleie saken ble initiert av kontrollutvalget og konklusjonen på rapporten var at administrasjonen i Tinn kommune hadde handlet i strid med sine fullmakter da de inngikk kontraktene med huseierne. Med andre ord, administrasjonen som rådmannen er øverste leder av, gikk ut over sine fullmakter. Det organisatoriske ansvaret for dette tilligger selvfølgelig rådmannen. Sikring av robuste fullmakts delegerings og godkjennelse prosesser er en del av dette ansvaret.

I etterkant av rapporten beslutter kommunestyret at de inngåtte kontraktene er ugyldige og avslutter dermed leieforholdene med huseierne og forfølger saken i rettsapparatet. Jeg går ut i fra at Lagmannsrettens kjennelse og Høyesteretts avvisning av Tinn Kommunes anke er godt kjent. Kostnaden ved å den rettslige behandlingen er i overkant av kr. 850.000.

Høyesteretts beslutning slår fast at Tinn kommune hadde ansvaret for denne fadesen. Tinn kommunes øverste ledelse er ordfører og kommunestyret. Advokaten til huseierne uttaler at det har vært et vanstyre Tinn kommune og det har det jo vært, kanskje ikke generelt, men beviselig i denne saken. Det økonomiske tapet for kommunen er vel alle enige om er betydelig.

Hva har skjedd internt i kommunen som følge av denne saken? Basert på uttalelser fra nåværende leder av NAV og ny rådmann i Tinn så har fint lite skjedd etter granskningsrapporten fra 2017. Leder av NAV uttaler at de tar dommen til etterretning, men er uenig i dommen. Man er altså uenig i Høyesteretts avgjørelse! Ikke mye ydmykhet og læring å se! Rådmannen uttaler at de nå vil se på rutinene for å sikre at dette ikke skal skje igjen. Bra, men granskningsrapporten ble utstedt i 2017! Har man virkelig trengt nesten to år og måtte ansette ny rådmann for i hele tatt å vurdere at rutinene måtte gjennomgås? Hva har man gjort i mellomtiden? Hvor i all verden er kommunestyret her?

Administrasjonen har beviselig gått utover sine fullmakter og har beklaget dette overfor kommunestyret. Men, hvilken reaksjon hadde kommunestyret til det? Hvilke prosesser har kommunestyret initiert etter at granskningsrapporten forelå? Det kollektive lederansvaret er det sentrale her, og etter min mening er det hva leder av kontrollutvalget bør ta inn over seg og ikke ansvarsfraskrivelse.

Dersom kommunestyret er av den oppfatning at urett har blitt begått overfor ansatte i administrasjonen og rådmannen ikke sørger for at uretten rettes opp så er det klart at kommunestyret har en instruksjonsrett og plikt til å instruere rådmannen i denne sammenheng . Man kan ikke skjule seg bak at rådmann har personalansvar for de ansatte. Det er lett å være leder når alt går bra, ikke alltid like lett når det er vanskelige utfordringer å løse. Litt ydmykhet, akseptere ansvaret, gjøre det som er moralsk riktig og sette retningen ville være en bra start for å komme videre i denne kjedelige saken!

Artikkeltags