Med Tinn Energi motstrøms inn i fremtiden?

Strømmålere: Gamle strømmålere  skrotet – Tinn Austbygd oktober 2017. Illustrasjonsbilde.

Strømmålere: Gamle strømmålere skrotet – Tinn Austbygd oktober 2017. Illustrasjonsbilde.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

For en stund siden fikk jeg et brev i posten fra vårt lokale strømselskap, og det fra selveste Administrasjonsavdelingen. Jeg ventet vel egentlig bare på det siden temaet om innføring av et omdiskutert gebyr eller ikke var belyst litt i forkant i Rjukan Arbeiderblad. Brevet handlet ganske riktig om «Fastsettelse av avlesningsgebyr og AMS målere», såkalte smarte målere. «Du er en våre kunder som har fått AMS-fritak, og dermed vil få montert en ny måler uten kommunikasjonsenhet» kunne jeg lese og med det var vi i gang.

Det er nemlig slik at Olje- og energidepartementet har bestemt dette og da er det jo hjemlet at alle bare skal takke og bukke. Tvangsinnføringen er en «het potet» og det er skrevet så mye om dette at man vet ikke lengre hvem man kan eller skal stole på. Men en ting er sikkert, det er ikke pålagt å innføre et gebyr og derfor knyttet det seg også stor spenning til om Tinn Energi ville følge strømmen og innføre dette, eller rett og slett ikke pålegge oss forbrukere (som har fått fritak) mere utgifter.

Men den gang ei, for lenger ned i brevet ser jeg at de har lagt seg så tett opp mot maks beløpet NVE og eller Olje- og energidepartementet har satt at det er ikke mulig å komme høyere, altså 2500 for 2019. Men fortvil ikke, det var håp i den siste linjen, for der står det nemlig at «Dersom du har ønske om å få installert kommunikasjonsenhet i din måler osv.» var det bare å ta kontakt. Dette er en maktdemonstrasjon og et spill. Hadde det ikke vært satt en maksgrense på beløpet ville de bare fortsatt å øke til folk ikke hadde råd til å motstå en installering. «Vi skal ikke torturere noen, vi bare viser dere instrumentene» er vel retorikken her.

Det kan være flere grunner til å be om og ikke få installert slike målere, men at det er en veldig stor inngripen i folks privatliv er hevet over enhver tvil. Strømmen skal brukes smartere og faktureres der etter, men om noen tror at det blir billigere strøm med dette så tar de feil. Vi mennesker har en rytme som forbrukere og om vi skal for eksempel begynne å vaske klær om natten så utgjør dette en brannfare. Her har eksperter gått ut og advart, men til ingen nytte, ingen vil lytte.

Det største argumentet for ikke å få installert er dette med stråling. Og her er det mange teorier, for selv om Statens strålevern har gått ut og beroliget er jeg med flere ikke overbevist. Det er også et grunnleggende prinsipp i norsk rettspraksis at det må være bevist utover enhver tvil at det har blitt begått en kriminell handling før noen blir dømt.

I denne saken ser jeg med mange ikke en slik bevisførsel, snarere tvert i mot. Eksperter advarer og ser med bekymring på denne trenden og hva den kan gjøre med oss som faktisk skal bevege oss fremtidige landskap fulle av usynlig stråling. Og for å sette ting litt i perspektiv ble vi bilister for en stund siden oppfordret til å velge bil med dieselmotor hvis vi skulle gå til innkjøp av ny bil, her ble det sågar gitt tilskudd. I dag er det stikk motsatt og det er bensin som er tingen. Om noen år får vi vel «buksevann» ved en av de hundrevis av bomringene om vi fra bygda en gang våger oss inn mot sivilisasjonen med for eksempel en noe eldre Hi-Ace diesel.

Ser vi enda lenger tilbake etterisolerte vi faktisk husene våre med eternittplater, et materiale hvor hovedandelen er asbest. Det ble nemlig sett på som en lønnsom investering, ja nærmest for evigheten. Datidens ENØK var det. I dag vet vi bedre fordi asbest er direkte kreftfremkallende og forbudt.

Som et svar på dette skrivet sendte jeg et personlig brev til Tinn Energi der jeg forsøkte å belyse andre muligheter for innsendelse av målerstand. Jeg tenkte at en MMS med bilde av måleren med dagens avis kunne være en idé, eller som før med en sms eller ved å fylle ut disse girolignende blankettene. Men det ble ikke engang besvart. Jeg fikk kun et upersonlig brev med masse «klipp og lim» tekst hvor selskapet greier ut om ting jeg kan finne på nett og ikke minst «gjemmer» de seg bak de «store» utgiftene de har med «få problembarna» som ikke vil gjøre som de sier. Etter det jeg vet er det 70 husstander, mulig det har blitt færre nå, men nok om det.

Jeg forsøkte også i brevet å fortelle at jeg har bevist valgt et lokalt strømselskap for at jeg tror på små selskaper og med det også støtter opp om mitt lokalsamfunn. Dette trodde jeg vil gi «god klang» i ørene på et – i norsk sammenheng- lite selskap som selv gikk ut i pressen og advarte mot den sentraliseringa som myndighetene legger opp til i kraftsektoren, og jeg så det derfor som unødvendig og «gå over bekken etter vann» ved å kjøpe strøm fra andre. For når sant skal sies handler jeg så mye jeg kan lokalt, ja for selv om det noen ganger koster litt mer vet jeg at pengene kommer tilbake til oss her oppe og servicen er til stede hvis noe ikke stemmer. Handelsstanden kjemper hver dag en beintøff kamp mot netthandel og ikke minst handelslekkasje. Så hva er det de frykter i en sammenslåing? Mindre penger? Mindre selvråderett? eller hva ligger bak? I dette tilfelle kunne selskapet, om de ville, ha latt være å innføre dette gebyret, det er et av privilegiene med å være liten. Utgiftene knyttet til å drifte to parallelle systemer blir også ramset opp i brevet, jeg får nesten litt dårlig samvittighet. For her skal det kontrolleres, registreres, sendes ut påminnelser og kontrolleres igjen. Alt oppgitt med priser så flott som på en dyrere restaurant.

La meg bare si det slik, den gang vi sendt inn dette selv var det en gjensidig respekt, og i alle mine år som strømkunde har jeg ikke noen gang fått besøk av en representant fra «Lysverket» som skulle kontrollere at jeg ikke hadde jukset og sneket meg til noen «watt». Men nå er vi blitt litt «tvilsomme» og må kontrolleres. Hvis de skal tilbake til «gamle dager» slik som den gang representanter fra selskapet gikk rundt hele tiden skjønner jeg dette veldig godt, med tanke på skoslitasje, lagerfrakktillegg og sixpence skal jeg med glede betale de 2500 kronene. Tenk så hyggelig med et menneske av kjøtt og blod som kommer og hilser på kundene som faktisk betaler lønna deres. Da kan vi sikkert også forhindre noen branner når noen først stikker hue inn i «boksen» mener jeg.

Jeg vil med dette utfordre Tinn Energi til å bli det selskapet de selv proklamerer på sin hjemmeside at de ønsker og være. De ønsker « å ha fokus på og å skape en merverdi for kunden, slik at disse ser seg tjent med å benytte våre tjenester. Vi jobber også aktivt med å være synlige i lokalsamfunnet ved ulike bidrag til mange arrangementer og aktiviteter i Tinn» videre skriver de også» Rom for egenutvikling og verdiøkning av selskapet»

Det betyr at det fremdeles er mulig å gå litt «motstrøms» og tenke individuelt. Det blir ikke en merverdi for meg som kunde å videreføre mitt kundeforhold, det blir bare en merutgift. Og en «smartmåler» er jo heller ikke gratis. Utgiften lempes over på kunden uansett, og om vi også legger til dette enorme berget med nesten nye målere som kastes er det jo et regnstykke som ikke går opp når det kommer til miljøhensyn heller. Om jeg skal fortsette å kjøpe strøm av Tinn Energi vet jeg ikke, men det jeg vet er at vi forbrukere blir stadig tredd ting nedover øra som vi ikke har bedt om, og som bare gjør ting verre, dyrere og mer tungvint selv om «ekspertene» sier noe annet. De lover bedre kvalitet, tilgjengelighet og ikke minst større konkurranse, noe som igjen skal gi lavere priser. Det har riktignok vært jul nylig, men det er nok en stund siden jeg trodde på julenissen. Og jeg venter i «spenning» på et nytt og bedre utspill.

Bjørn Iversen




Artikkeltags