Hitlers H-bombe

Av
DEL

Direktør Runar Lia og Trond Aasland ved Norsk industriarbeidermuseum har helt rett i at tyskerne drev kjernefysisk våpenforskning helt til krigens slutt (Aftp. 25. januar, s. 31). Da russiske arkiver ble åpnet under Jeltsin, fant den tyske vitenskapshistoriker Rainer Karlsch dokumenter om tyske forsøk på å lage et termonukleært fusjonsvåpen, – altså en H-bombe. Prosjektet ble ledet av nazi-fysikeren Kurt Diebner under Heereswaffenamt. Mot slutten av krigen ble det overført til SS. Diebner beskrev eksperimentene nøye i tidsskriftet «Kerntechnik» i 1962, men da i nokså forblommede vendinger for å unngå å avsløre at forfatteren hadde arbeidet for SS. Forsøkene gikk ut på å varme opp en blanding av de tunge hydrogenisotopene Deuterium og Tritium med en elektrisk utladning, samtidig som gassen komprimeres under detonasjonen av et konvensjonelt eksplosiv som den er pakket inn i. I moderne kjernefysiske bomber varmes gassen opp og komprimeres ved hjelp av en vanlig atomeksplosjon. Rainer Karlsch utga boken «Hitlers Bombe» 2005. Der dokumenterer han at tre prøveeksplosjoner tyder på at forsøkene i noen grad lyktes.

«Direktør Runar Lia og Trond Aasland ved Norsk industriarbeidermuseum har helt rett i at tyskerne drev kjernefysisk våpenforskning helt til krigens slutt »

Når Deuterium og Tritium undergår kjernefusjon, skytes store mengder hurtige nøytroner ut. Disse induserer radioaktivitet når de treffer omgivelsene. Samtidige beskrivelser tyder på stråleskader hos mennesker i nærheten. Siden det nå er over 70 år siden det smalt, er det for sent å påvise radioaktivitet i jordsmonnet. Det forblir derfor usikkert hvor mye kjernefusjon som egentlig ble utløst.

Karlsch peker på at rustningsminister Albert Speer, SS-sjefen Heinrich Himmler og Adolf Hitler selv helt til slutten antagelig håpet at et nytt atomstridshode egnet til levering med V1 og V2 missiler, kunne komme tidsnok til å sikre tysk seier. Det er også mulig at denne drømmen medvirket til at tyskerne ikke ga opp i tide. Arbeidet med den tyske H-bomben var imidlertid ikke avhengig av fortsatt eksport av tungtvann fra Vemork.

Hans Christofer Børresen


Artikkeltags