Virker tiltakene for truet natur? Det spør man seg i Miljødirektoratet.

– Vi gjør en rekke tiltak for å bedre tilstanden for truet natur, men virker de? spør Norsk institutt for naturforskning (NINA), som blant annet holder til på Hardangervidda Nasjonalparksenter, i en rapport om hvordan vi kan overvåke og måle effekt.

– Vi har begrensede midler og mange truede arter og naturtyper som trenger tiltak. Derfor må vi bruke pengene smart. Det betyr at vi må jobbe kunnskapsbasert og overvåke effekten av de tiltakene vi setter inn, sier Aina Holst, seksjonsleder i Miljødirektoratet.

NINA-rapporten foreslår et konkret opplegg for å overvåke effekter av forvaltningstiltak for elleve prioriterte arter og sju utvalgte naturtyper.

2355 arter i Norge er vurdert truet på rødlisten for 2015, og 74 naturtyper er truet ifølge rødlista for naturtyper fra 2018.

Svært mange av de truede artene og naturtypene er avhengige av tiltak for å oppnå og opprettholde populasjoner og forekomster med god tilstand.

Forutsetning

Overvåking er en forutsetning for å kunne innrette tiltakene på en kostnadseffektiv måte og vurdere utviklingen for truede arter og naturtyper.

For å jobbe målrettet har Miljødirektoratet trengt mer kunnskap om hvordan vi kan gjennomføre denne effektovervåkingen på best mulig måte.

NINA rapporten foreslår tre hovedkriterier og et tilleggskriterium for prioritering av effektovervåkingsprosjekter:

  • Dekkes arten/naturtypen av eksisterende overvåking?
  • Hvor god kunnskap har vi om tiltakets effekt for artens/naturtypens bevaringstilstand?
  • Hvor stor betydning har det for arten/naturtypens bevaringstilstand å øke kunnskapsgrunnlaget om tiltakets effekt?
  • Hvor ressurskrevende vil gjennomføring av overvåking være?

På bakgrunn av disse kriteriene har NINA kommet fram til en anbefaling for behovet for 11 utvalgte arter og sju utvalgte naturtyper.

Ulike typer overvåkning

NINA forslår utvidet basisovervåking for følgende arter og naturtyper som er truet: dvergålegras, honningblom, skredmjelt, trøndertorvmose, eremitt, klippeblåvinge.

De foreslår optimalovervåking for: svartkurle, kalklindeskog, åpent grunnlendt terreng.

For resten av de prioriterte artene og utvalgte naturtypene er minimumsovervåking mest aktuelt.

Rapporten peker også på behovet for en tiltaksbase, tilpassing av ambisjonsnivå i forhold til begrensede økonomisk rammer og en helhetlig plan for forvaltning av truet natur.

De prioriterte artene og utvalgte naturtypene som inngikk i oppdraget til NINA (unntatt fjellrev og dverggås og arten elfenbenslav som kom etter at oppdraget var ferdigstilt):

Arter:

  • Dragehode (Dracocephalum ruyschiana)
  • Dvergålegras (Zostera noltei)
  • Honningblom (Herminium monorchis)
  • Rød skogfrue (Cephalanthera rubra)
  • Skredmjelt (Oxytropis campestris scotica)
  • Svartkurle (Gymnadenia nigra)
  • Trøndertorvmose (Sphagnum troendelagicum)
  • Elvesandjeger (Cicindela maritima)
  • Eremitt (Osmoderma eremita)
  • Klippeblåvinge (Scolitantides orion)
  • Svarthalespove (Limosa limosa islandica)

Og for disse naturtypene:

  • Hul eik
  • Kalklindeskog
  • Kalksjø
  • Kystlynghei
  • Slåttemark inklusiv lauveng
  • Slåttemyr
  • Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone

Oppdraget inkluderer to rapporter som begge kan leses på Miljødirektorsatets nettside:

  • Overvåking av effekter av tiltak for truet natur. Strategier, kostnader og prioriteringer.
  • Sammenstilling av all bakgrunnsinformasjon for de prioriterte arter og utvalgte naturtyper som inngikk i oppdraget.