Et godt råd skal være at når man er både forbannet, frustrert og fortvilet, ja så skal man vente litt med å sette seg ved tastaturet for å uttrykke sin vrede og fortvilelse til man får roet seg. Men denne saken gir ingen ro til noen. Nå må vi stå opp og si ifra!

Ettersom mange synes å ha hull i sin historiekunnskap, er det nødvendig med et lite tilbakeblikk: Rundt århundreskiftet startet produksjon av elektrisk kraft i Norge, basert på utbygging av vassdrag. Utbygging av vannkraft og kraftkrevende industri gikk hånd i hånd. Det finne mange gode eksempler på dette: Odda, Rjukan, Årdal osv.

Hva skjedde? Jo, gjennom vedtak i Stortinget, forgrep vi oss på (bygget ut) en del av vår norske natur for å gjøre Norge selvforsynt med ikke forurensende, naturbasert elektrisk kraft til kostpris til privat forbruk og (kraftkrevende) industri og næringsliv. Og kraften skulle være folkeeie.

Selvforsynt

Med en god modernisering av eksisterende kraftproduksjon, en moderat utbygging av eksisterende vannkraftanlegg og en kapasitetsutvidelse av kraftnettet er Norge i dag selvforsynt med elektrisk kraft. For oss vanlige folk som «bare skal betale strømregningen», er det helt selvfølgelig at det ikke skal selges en eneste kilowattime til utlandet før alle vannmagasinene renner over. Og ikke la strøm endte på en slags børs. Da kan vi komme gjennom hele vinterknipa.

Å komme seg ut av dagens strømkrise er så enkelt som at vi nordmenn må ta tilbake selvråderetten over vår kraftproduksjon og distribusjon. Det er greit oversiktlig hva det netto koster å produsere og å distribuere strøm basert på vannkraft i Norge. En logisk konsekvens er at det skal være én kraftpris for hele landet basert på de reelle kostnadene.

Om det er slik at Norge f.eks. ønsker å elektrifisere norsk sokkel, og det ikke finnes norsk vannkraft til det, ja da er det «vanlige folk» som må få bestemme om det skal bygges ut mer vannkraft til dette formålet – eller la være.. Det samme gjelder for alle de nye, foreslåtte utbygginger av kraftkrevende industri: Først finne kraften - og så planlegge utbygging.

En vare som alle andre?

Norsk produsert vannkraft har lenge vært og er både en betydelig faktor for å få til forurensningsfri kraftproduksjon og for å kunne ha og beholde arbeidsplasser og spredt bosetting i landet vårt. Dette er noe Norge ikke skal la andre bestemme over. Våre forutseende forfedre gjorde Norge til det land i Europa som til nå har en forurensningsfri kraftproduksjon – og beregnet til eget bruk …

Det er ganske sjokkerende å oppleve hvordan så vel majoriteten av rikspolitikere som alle som jobber med kraftproduksjon og -distribusjon er hjernevasket inn i en verden der det ser ut til å være flott at «markedene ordner opp». De oppfører seg jo som om el-kraft er en vare på like linje med kommersielle handelsvarer som potetgull og raske biler.

Politikerne på sin side deler nå forsøksvis ut «løsepenger» til oss vanlige folk som et slags plaster på såret. Den krisehjelp som nå gis i en kort periode i form av en tilbakebetaling av for mye betalt for strømmen, er like hodeløst som å forsøke å kurere lårhalsbrudd med å foreskrive Paracet.

På tide å starte tilbaketoget

Den internasjonalisering vi opplever gjennom f.eks. Acer, har aldri vært noe som har gitt Norge noe fordeler - kun ulemper. EU har uttalt et de «ser et felles europeisk kraftmarked» med samme prissystem! Det er stortingspolitikernes fremste oppgave nå å styre norsk kraftproduksjon slik at det vi har skapt her forblir her. Og at prisen som forlanges kun skal dekke produksjon, distribusjon og vedlikehold av dette.

Det finnes ikke en eneste holdbar forklaring på at pris på strøm i Norge har noe som helst å gjøre med strømprisene i Frankfurt. Men det forsøkes med mange bortforklaringer. Det finnes heller ingen holdepunkt for å hevde at Norge ikke kan komme ut av alle typer samarbeid med andre land og «kommersialisering» av strøm i Norge.

Det er alltid smertefullt å måtte innrømme feil. Men tiden er kommet til det. Og hvem er de? Jo, det er bl.a. Statskraft, Statnett, Olje- og energidepartementet, Finansdepartementets planavdeling, NVE og alle de største kraftprodusentene i Norge som er under politisk og offentlig styring. De later som om det er markedskreftene som råder, men i realiteten er dette tuftet på politiske beslutninger i stat og kommuner.

Etter tredje kvartal 2021 sitter Statkraft igjen med 22,5 milliarder kroner på bunnlinjen. Dermed kan man også si at de høye strømprisene er en politisk besluttet ekstraskatt. Det er på tide å starte tilbaketoget. Og toget heter Virkeligheten.