- Norges største pensjonat

FOR FULL MUSIKK: Da Mandheimen åpnet dørene i 1915 kunne pensjonatet by på med 39 doble og 13 enkle rom fordelt på 4 etasjer. Ikke fritt for at det ble mye liv og moro når så mange unge mennesker var samlet. Her et bilde fra 1916 - Rjukan Bymusikk spiller opp. Her foran hovedinngangen.

FOR FULL MUSIKK: Da Mandheimen åpnet dørene i 1915 kunne pensjonatet by på med 39 doble og 13 enkle rom fordelt på 4 etasjer. Ikke fritt for at det ble mye liv og moro når så mange unge mennesker var samlet. Her et bilde fra 1916 - Rjukan Bymusikk spiller opp. Her foran hovedinngangen.

Av

Kelneren Severin Christoffersen hadde vært grensevakt i 1905, vunnet storgevinst i Pengelotteriet og kjøpt eget hotel, vært tett inn på to konger og det meste av landets åndselite tok over bestyrerjobben av ungkarspensjonatet Mandheimen etter Tom Parker i 1919. Også kjent under navnet Mannheimen.

DEL

Del 3 i artikkelserie om Mandheimen

Det var i 1913 i Kristiania at Severin Christoffersen vant storgevinsten på 30.000 kroner, sannsynligvis den nest største, på lodd nr. 12509 i pengelotteriet. Han var da kelner hos Bentzen på Haandverks- og Industriforeningens restaurant i Rosenkrantzgaten 7, og fikk med ett muligheten til å kjøpe sitt eget hotell, Olsens Hotell i Fredrikstad. Innen han solgte i 1917 med kr 50.000 i gevinst var hotellet tildelt stjerne i Baedekers reisehåndbok – som det eneste i landet foruten Persens berømte hotel Victoria.

Valgte trygg jobb

Severin Christoffersen var storformuende i 1919 men valgte en trygg bestyrerjobb på Mandheimen etter Tom Parker. Da hadde han allerede hatt et langt arbeidsliv i hotell- og restaurantbransjen og vært aktiv i organisasjonsvirksomhet siden han var medstifter av Norsk tjenerforbund i 1891. Han hadde vært mangeårig formann for både Kristiania og Norsk kelnerforbund da han byttet til arbeidsgiversiden ved stiftelsen av Østfold hotelforening i 1914.

Han var født i 1866 og det var nettopp på Persens hotell Victoria i Kristiania at han innledet sin karriere i 1881. Siden gikk det slag i slag fra opphold i England til et ubestemt antall restauranter i Kristiania – både for andre og i egen regi. Blant annet startet han byens første automatkafé for selvbetjening i 1898, og 1901 overtok han ølhallen ”Culmbacher Hof” i Carl Johans gate 45.

«Eg heiter Arne ..»

Gjennom årene hadde han servert gjester fra ulike samfunnslag og med stor andel kunstnere og forfattere under bohemtiden 1880/90-tallet på restaurantene Grand og Gravesens. Mange hadde han også kommet tett innpå, så han kunne ha mangt interessant å berette – også om deres frimodigheter og nykker. Om snille og greie Arne Garborg som drakk øl til han stod på hodet og proklamerte ”eg heiter Arne. Resten får du gisse deg til sjølve” – og da var han full. Han skal ha drukket, bannet og svertet til han ble avholdsmann. Om ”stakkars” Ivar Åsen som kun hadde penger til kaffe og avis og som i et helt år kun ville bli servert av Severin, og om almisser han i lys av sin fremtoning risikerte å få uten foranledning av velmente forbipasserende.

Henrik med ølseidelen

Eller om den alltid presise og forutsigbare Henrik Ibsen på Grand med ølseidelen og 30 aviser servert ved sitt faste bord, samt om giftige disputter som han og Bjørnstjerne Bjørnson hadde seg imellom.

Christoffersen hadde også opparbeidet gode relasjoner til de kongelige i lys av sine middagsjobber på slottet for Oscar II og arrangementer i regi av kong Haakon som frokost på Hamar under kongeparets kroningsferd i 1906, kongens middag på Gardermoen i 1907 for 500 høyere offiserer fra det meste av Europa samt kontakter i anledning hans formannsverv i grensevaktforeningen av 1905.

Relasjonene strakk seg også til statsministrene Christian Michelsen og Gunnar Knutsen hvorav den første var den aller største helten.


VETERAN: Severin Christoffersen startet «Grensevaktforeningen» på sine eldre dager. I avisen Østlendingen 7.juni 1955 forteller han om sine møter med aktørene fra unionsoppløsningen i 1905.

VETERAN: Severin Christoffersen startet «Grensevaktforeningen» på sine eldre dager. I avisen Østlendingen 7.juni 1955 forteller han om sine møter med aktørene fra unionsoppløsningen i 1905.

Høire og Dampbad

Severin Christoffersen må uomtvistelig ha vært en svært omgjengelig person som likte å bygge nettverk og organisere. I de få årene på Rjukan satte dette spor ved at han stiftet ”Høireklubben” som stod i tilslutning til Høire i Tinn. For øvrig var det Severin Christoffersen som fremsatte ideen om å etablere et offentlig dampbad i Mandheimens kjelleretasje. Ideen ble realisert, og dampbadet åpnet for Rjukans befolkning fredag 9. januar 1920.


BAD: Annonse Rjukan Dagblad 9/1 1920 «Haandklæder medbringes"

BAD: Annonse Rjukan Dagblad 9/1 1920 «Haandklæder medbringes"

Også som hos den første bestyreren - Tom Parker - var det fruen, Kirsti Christoffersen, som med de aller beste skussmål fikk ansvaret for kjøkkenavdelingen.


Det er lite vi vet om personene som bodde på Mandheimen i disse årene. I valgmanntallet fra 1921 bodde da, i tillegg til et tretti-talls pensjonærer, bl.a. ekspeditør Alfred Johannesen og murmester Einar Yggeset i tillegg til anleggsarbeider Hans Ludvig Sørlie som hadde bodd her siden 1915. I samme valgmanntall ses også ekteparet Christoffersen og tjenestepikene Anna Halvorsen, Ida Hansen, Valborg Nilsen og Ingeborg Knutsen. En takkeannonse innrykket i Rjukan Dagblad forteller litt om stemningen på huset.

ROM TIL LEIE: Annonse Rjukan Dagblad 2.november 1921 (foto TN)

ROM TIL LEIE: Annonse Rjukan Dagblad 2.november 1921 (foto TN)

JORDMOR:  Annonse RD 5.desember 1921 . En måned  år etter  annonsen «Værelser til leie», rykker nå en  jordmor inn på huset.(foto TN)

JORDMOR: Annonse RD 5.desember 1921 . En måned år etter annonsen «Værelser til leie», rykker nå en jordmor inn på huset.(foto TN)

Nektet avholdsfolket

I oktober 1921 skrev Rjukan Dagblad om deltakere til et distriktslosjemøte som hadde forhåndsbestilt 12 værelser på et av Rjukan hoteller og som i siste liten fikk beskjed om at hotellet ikke ville huse denne forsamling av avholdsfolk. Møterepresentantene ble imidlertid reddet av Christoffersen som åpnet dørene på Mandheimen. I november samme år averterte Mandheimen også til leie for folk utenom selskapet, og straks i desember ses både jordmor Alfa Sveen og hennes praksis ha flyttet inn.



MUSIKK: I og utenfor Egnehjembyens hotell - Mandheimen  - var det liv og røre . Her er RJO på besøk på «Mannaheimen» - Rjukan Janitsjarorkester. (postkort Thor Stensrud /tinnkort.net)

MUSIKK: I og utenfor Egnehjembyens hotell - Mandheimen - var det liv og røre . Her er RJO på besøk på «Mannaheimen» - Rjukan Janitsjarorkester. (postkort Thor Stensrud /tinnkort.net)

Solgte til kommunen

I mai 1923 flyttet Christoffersens til Hamar for overtakelse av Bellevue Restaurant han hadde kjøpt og med dette gikk også ungkarspensjonatet over i historien. I desember samme år hadde Norsk Hydro signert kjøpekontrakt med Tinn kommune.

I januar 1923 ble Christoffersen innvalgt i Vestfold Hotelleierforening. Nyankommet til Hamar stiftet han i juni Oplandenes hotelforening - senere Hedemark hotel og resturantforening som han var formann for i en årrekke. 1940 var året han tenkte å trekke seg tilbake. Han solgte Bellevue, og han ble belønnet med æresmedlemskap i Norsk Hotell og Restaurantforbund i anledningen at han avsluttet alle verv.

Så kom krigen med sin nazifisering av bl.a. Restaurantforbundet som i 1942 avskjediget formannen og innsatte Christoffersen i alder av 76. I 1943 ble forbundet omdøpt ”Norsk Hotell og Bevertningsforbund” med obligatorisk medlemskap for alle hoteller. Så i juni 1945 var Norsk Hotell og Restaurantforbund tilbake som i anledningen fratok Christoffersens æresmedlemskap.

Etter krigen tok han hånd om reorganiseringen av foreningen for dyrenes beskyttelse i Hamar.

Severin Christoffersen døde i 1959 i alder av 92.


SEVERIN: Severin Christoffersen på sine eldre dager med portrett av forfatteren Arne Garborg, som han møtte i unge år. (Østlendingen 22.desember  1953)

SEVERIN: Severin Christoffersen på sine eldre dager med portrett av forfatteren Arne Garborg, som han møtte i unge år. (Østlendingen 22.desember 1953)

Artikkeltags