Fakta om edelgassene i skiltbelysning

NEON-AMPULL: De fem edelgassene som ble brukt til skiltbelysning ble alle produsert på Rjukan som biprodukt av Norsk Hydros gjødselproduksjon.

NEON-AMPULL: De fem edelgassene som ble brukt til skiltbelysning ble alle produsert på Rjukan som biprodukt av Norsk Hydros gjødselproduksjon.

Av de syv edelgassene som foreløpig er kjente, er det fem som har vært brukt til belysning. Vi er vant til å kalle skilter med edelgasser for neonskilt, selv om endel av dem også benyttet andre gasser og blandinger.

DEL

Det finnes sju edelgasser som hittil er kjent, og som er en del av grunnstoffene i det periodiske systemet. Det er helium (He), neon (Ne), argon (Ar), krypton (Kr), xenon (Xe), radon (Ra) og den sist oppdagede oganesson (Og), som ble oppdaget i 1999. Av disse ble de seks førstnevnte brukt i det som vi kjenner i samlebetegnelsen "neonskilt". Gassutladningsbelysning ble først oppdaget og kommersialisert tidlig på 1900-tallet. Når oppfinnere kjørte høyspenningsstrøm gjennom forskjellige gasser, oppdaget de at noen korroderte ledningen inne i glassrøret. Edelgasser ble kjent for å produsere levende farger. Spesielt gir neon en lysende glød. De andre edle gassene, argon, helium, xenon og krypton, brukes også til å skape lyse, fargerike skilt og skjermer.

Neon (Ne) Atomnr. 10
Neon utgjør en brøkdel av luften du puster. Det å hente den ut av luften er forholdsvis enkelt og rimelig. Det er den vanligste gassen som brukes til skilt, og gir en sterk rød glød. Bare små mengder gass er nødvendig for å lage et neonskilt. Selv om skiltene bruker høye spenninger, er strømforbruket svært lavt i milliwatt, noe som gjør dem energieffektive.

Argon (Ar) Atomnr. 18
Argon er det rikelig med i lufta, og er billig å produsere. Lyset er svakere enn neon. En liten mengde kvikksølv blir vanligvis tilsatt for å gi sterkere lys. Gir en lysblå farge, selv om du kan produsere andre farger ved å belegge innsiden av glassrøret med ultrafiolettfølsomt fosfor. Kvikksølv gir ultrafiolett lys og gir fosforen glød. Brukes i kalde klimaer. Helium kan legges til argon for å varme lampene raskere, noe som gjør operasjonen mer effektiv.

Helium (He) Atomnr. 2
I tillegg til bruk sammen med argon, kan helium brukes alene for å produsere en rosa-rød glød. Rent helium regnes i disse sammenhenger som av en spesialitet. Helium er i høyere grad gjenstand for gass-utslipp fra lamper enn neon eller argon. Denne gassen er også mer sjelden, og det meste av helium idag er produsert naturlig ved radioaktivt avfall, og utvinnes i naturgassforekomster.

Xenon (Xe) Atomnr. 54
Xenon-gass kan brukes til å produsere et lyst lavendellys. Som med helium brukes det ikke ofte til skiltbelysning, men det har lenge vært brukt til strobe-lys og blitzfotografering. Xenon kan blandes i forskjellige forhold med andre edle gasser for å lage forskjellige farger. Idag kjenner vi også til at xenon brukes i moderne lyspærer, spesielt til hovedlys på biler.

Krypton (Kr) Atomnr. 36
Krypton avgir et karakteristisk gulhvitt lys. Dette gjør det nyttig for andre farger; Hvis lampenes glass er farget, vil lyset fra kryptonet "ta på seg" den nye fargen. Som med xenon, er krypton også brukt til andre belysningsapplikasjoner enn skilt, for eksempel flyplassenes landingslys.

De to siste edelgassene
Radon (Ra, Atonnr. 86 og radioaktiv atomvekt 222), og ogadesson (Og, atomnr. 118, atomvekt 294) er også edelgasser, men de er altså radioaktive og brukes ikke i skiltbelysning.

Artikkeltags