NRK har gjennom ulike programmer gitt oss et innblikk i hvordan det kan være å bli gammel, syk og hjelpetrengende. Demenskoret har berørt oss og skapt glede og begeistring. Brennpunkts programmer om situasjonen på sykehjem og som hjemmeboende med behov for tjenester, har skapt uro og bekymring. Begge programmene har satt viktige temaer på dagsorden.

Som pasient- og brukerombud mottar vi henvendelser fra folk som ikke er fornøyde med helse- og omsorgstjenestene. Det kan være misnøye i tilknytning til helsetjenester i hjemmet eller forholdene ved sykehjem. NRK viste blant annet bilder fra Furuheim sykehjem i Larvik.

Som pasient- og brukerombud gjenkjenner vi mye av det som er fremkommet i Brennpunkts to programmer og det berører. Dette er forhold vi har hørt om og tatt opp mange ganger. Dette handler om mangel på sykehjemsplasser, manglende kompetanse, for stort antall hjelpere rundt hjemmeboende, manglende oppfølging av ernæring og medikasjon og tidsbruken viet den enkelte. Og det handler om omsorgsfull hjelp.

Pasient- og brukerombudene mottar klager på slike forhold. Jussen er klar, vi har alle rett på forsvarlig og omsorgsfull hjelp når det anses nødvendig. Samtidig vet vi at mange ikke får oppfylt sine rettigheter. Vi vet også at det er mange som mangler kjennskap til sine rettigheter. Noen er redde for å klage, redde for hvordan det vil bli tatt imot. Den pasientgruppen som Brennpunkt gir et innblikk i, er en sårbar og stadig økende pasientgruppe – en taus gruppe – som i liten grad er i stand til å ta opp sin egen sak. De er helt avhengig av at pårørende sier ifra, eller at det helsepersonell som er rundt de tør si ifra. Brennpunkt viser både pårørende som sier ifra og de viser modige ansatte. Og ikke minst sier Lilly ifra. Dette er stemmer som vi må lytte til.

Mye av den hjelpen som gis skjer i et samspill mellom giveren og mottakeren av tjenesten, i et privat hjem eller inne på et sykehjemrom. Det gjør også situasjonen spesiell og fordrer også en særskilt sensitivitet fra helsepersonellet. Det er ikke alltid så lett å være den som mottar hjelp, og når man er syk og skral kan det være vanskelig å si ifra om hva som er viktig. I programmet fikk vi også klart inntrykk av den arbeidsbelastningen som enkelte har i sin hverdag, noe som ga grunnlag for fortvilelse og stress hos helsepersonell

Hvordan klager møtes og eventuelt følges opp er helt vesentlig for tilliten til at det nytter å si ifra. Enten klagene adresseres til det enkelte helsepersonell eller til ledelse, må ikke klagene bare tilbakevises som klagers subjektive opplevelser. Klagenes innhold må behandles seriøst og det må vurderes om det er grunnlag for endring og forbedring av tjenesten.

I vår kontakt med pasienter, brukere, pårørende og helsepersonell vet vi at det gjøres mye godt arbeid i kommunene, både på sykehjem og i hjemmetjenestene. Like fullt vil det alltid være grunnlag for forbedring. Kommunens virksomheter har selv ansvar for kvaliteten på deres arbeid. Vi tror det er stor variasjon i kvaliteten på tjenestene, fra en kommune til en annen. fra sykehjemsavdeling til en annen sykehjemsavdeling. Det handler nok om rammer, men også om kompetanse, ledelse og kultur.

Det er også en realitet at vi mangler helsepersonell, og med en økende aldrende befolkning vil mangelen bli større. Det er derfor viktig at vi også sørger for at arbeid i helse- og omsorgstjenestene skal være gode arbeidsplasser, slik at vi beholder og rekrutterer helsepersonell til disse viktige samfunnsoppgavene. Uten godt helsepersonell får vi heller ikke gode tjenester.

Vi har en uttalt politikk der fokus er at vi skal bo lengst mulig hjemme, for så vidt en god tanke. Vi må da sørge for at vi har et samfunn der vi kan være trygge på at vi skal få den nødvendige hjelpen når behovet oppstår. Brennpunkt-programmene har nok skapt engstelse hos mange. Dette må de som er ansvarlige for tjenestene ta på alvor.

Hvordan vi løser nåværende og fremtidige utfordringer med en aldrende befolkning er et viktig politisk spørsmål. NRK programmene har virkelig satt søkelys på dette. Det er bra.