Den nye Hydro-sjefen: – Vi skal være en god nabo i Brasil

Hilde Merete Aasheim overtok stillingen som Hydros konsernsjef onsdag.

Hilde Merete Aasheim overtok stillingen som Hydros konsernsjef onsdag. Foto:

Av

Hydros nye konsernsjef, Hilde Merete Aasheim, vil gjøre selskapet til en like god nabo i Brasil som i norske bygder hvor de har vært til stede i over hundre år.

DEL

(Aura Avis) – Det finnes ingen quick fix på situasjonen i Brasil. Vi må gjenskape tilliten, og vise at vi leverer på det vi sier vi skal gjøre. Vi må ha et langsiktig mål om å bygge opp om lokalsamfunnet, sier Hydros nye konsernsjef Hilde Merete Aasheim til NTB.

Utslippsskandalen ved Alunorte-anlegget i Brasil har kostet Hydro dyrt. Både i form av flere milliarder kroner i tapte inntekter på grunn av redusert drift. Men også gjennom en kraftig ripe i lakken på et 114 år gammelt omdømme, bygget stein for stein i norske lokalsamfunn.

– God nabo

Onsdag hadde Aasheim sin første arbeidsdag som toppleder for den norske aluminiumskjempen, som i dag har over 35.000 ansatte. Hun er den tolvte sjefen i rekken, og den første kvinnelige av dem.

Asheim sier hun føler på ansvaret som er videreført helt fra grunnleggeren Sam Eyde i 1905. Dette ansvaret strekker seg i dag over virksomhet i 40 land, inkludert Brasil, hvor lokalbefolkningen har rast mot selskapet og beskyldt dem for å ødelegge levekårene gjennom utslipp i lokale vannkilder.

– Vi skal være en god nabo. Vi skal være en god kraft og jobbe sammen, slik som vi har gjort siden Sam Eyde startet opp i Rjukan. Vi skal jobbe i nært samarbeid med lokalsamfunnet som vi er en del av i Brasil. Akkurat som vi gjør i Sunndal, akkurat slik vi gjør i aluminiumsverkene våre ellers i verden, sier Aasheim.

Halv maskin

Fortsatt går anlegget i Alunorte for halv maskin etter pålegg fra myndighetene, noe som tapper selskapet for mulige inntekter. Den siste tiden har Hydro fått positive signaler om at en full gjenåpning kan komme snart, men Aasheim vil ikke spekulere i om det vil ta dager, uker eller måneder.

– Vi har rett og slett ingen tidslinje på dette, sier Aasheim.

– Hvor mye har det kostet dere?

– Hvis du ser på effekten både på forretningsområdet for bauksitt og alumina og for primærmetall, så er det i størrelsesordenen 4 milliarder kroner, sier den nye toppsjefen.

Denne beregningen inkluderer også kostnader knyttet til de økte alumina-prisene for primærmetall, noe som ikke nødvendigvis bare kan tilskrives nedstengningen i Brasil.

Kostnadskutt

På sin første arbeidsdag som sjef, lanserte Aasheim et «kraftig forbedringsprogram» for å bedre lønnsomheten og kutte kostnader.

– Utgangspunktet er at vi har for svak inntjening. Det må vi erkjenne. Vi kommer til å se på de faste kostnadene og på nye produkter som gir høyere marginer. Et forretningsområde som vi setter spesielt under lupen, er valsede produkter. Rett og slett for å utforske alle muligheter for å gjøre den forretningen mye bedre, sier hun.

– Er de norske arbeidsplassene trygge?

– I finanskrisen var vi veldig sårbare. Da satte vi oss et felles mål om at vi aldri igjen skal være så utrygge. Det klarte vi å gjøre gjennom et kostnadsreduksjonsprogram, som gjør at de norske aluminiumsverkene står veldig godt i dag. Men den verden vi lever i står ikke stille. Vi må tilpasse oss og være enda mer på hugget, sier Aasheim, som de siste ti årene har hatt ansvar for forretningsområdet «primærmetall» i Hydro, noe som inkluderer de norske aluminiumsverkene i Sunndal, Høyanger, Årdal, Husnes og Karmøy, og et produksjonsanlegg for høyrent aluminium i Vennesla.

Artikkeltags