160 flittige hender og klirrende pinner

Av

Rundt 80 kvinner satte av hele lørdagen til Minas store strikkefest på Rjukanhuset sist helg. Det var strikking fra klokka 12.00 til 00.00, bare avbrutt av foredrag, middag og allsang.

DEL

Det er slett ikke sikkert at selve strikkingen ble avbrutt, selv om det var foredrag og allsang. Det finnes strikkere som ikke klarer å la pinnene ligge, og Tove Storvik er en av dem.

–Hun strikker alltid, uansett hva som foregår rundt henne, sier søsteren Irene Solheim Dal.

Irene er bosatt i Risør, og Tove og Irenes felles svigerinne, Anne Angelstad, har reist fra Tvedestrand for å være med på strikkefesten.

Tove har på seg en Leonoragenser i friske farger, og Irene hevder at den ble ferdig på under en uke.

–Vel, jo – det kan nok stemme det, smiler Tove.

–Det er så morsomt at så mange vil være med å strikke i dag, sier arrangøren Mina Listaul.

Langveis fra

–Det er plass til 80 sittende strikkere her i salen, og det er fullt. Mange har kommet langveisfra også, og det gjør meg ganske glad og ydmyk.

Hun har drevet Minas kreative hjørne siden 2012, og åpnet garnbutikk i 2015. I fjor ble hun kåret til Norges beste garnbutikk, og det gjorde henne glad på vegne av seg selv, men også resten av byen.

–Om folk kommer til Rjukan for å se Norges beste garnbutikk, besøker de nok flere butikker og steder i byen samtidig. Alt som kan få folk til å komme hit er bra, sier hun.

Garnglede

Mina startet opp med å lage kort og andre fine ting i teknikken scrapping, og hadde sitt eget verksted siden 2012.

–Da Glassmagasinet sluttet å selge garn, tenkte jeg at en garnbutikk måtte jo byen ha. Så i 2015 begynte jeg å ta inn garn, sier Mina.

Riktignok har hun strikket mye, men nå har hun i tillegg lært seg veldig mye om garn.

–Butikken er en faghandel, og folk kommer innom for å få råd. Om de står fast på noe i strikketøyet sitt, hjelper vi dem videre. Trenger kunden hjelp til garnalternativer eller farger, stiller vi gjerne opp, sier Mina.

–Og gir du opp strikkingen, kan du alltids kjøpe en av modellene i butikken. Det er moren min og jeg som har strikket dem.

Ullent foredrag

Turid Ree Bjørnerud fra Tessungdalen innrømmer gladelig at hun er ullgal. Hun er utvandret trønder og inngiftet inndøl, så hva var mer naturlig enn å satse på grå trøndersau?

–Trøndersauen sto i fare for å dø ut. Ved en tilfeldighet fikk vi overtatt noen dyr, og senere har vi samlet en fin gjeng ullprodusenter, sa hun i foredraget hun holdt.

Nå tar ulla omtrent all fritid for læreren, men det gjør absolutt ingenting.

–Hele familien er involvert i produksjonen, og ungenes viktigste oppgave er å snakke og kose med sauene. De skal ha det bra, for en sau som ikke har det bra, gir dårlig ull. Ull er et overskuddsfenomen. Glade og sunne sauer gir best ull, sier Turid.

Middag og allsang

Strikkedamene på strikkefesten fikk servert Benthes høstgryte – i år som de to foregående årene. Etter middag spilte gruppa Irish Coffee musikk som inviterte både til allsang og dans for de som trengte en strikkepause.

Artikkeltags