– Beredskapen er i ferd med å forsvinne

BEREDSKAP: Åslaug Sem-Jacobsen og Peder Arne Kaasin advarer nå mot nedbygging av beredskapen Heimevernet står for. Her er mannskaper fra Heimevernet i ferd med å bistå under en skogbrann for noen år siden. Foto: Tore Meek

BEREDSKAP: Åslaug Sem-Jacobsen og Peder Arne Kaasin advarer nå mot nedbygging av beredskapen Heimevernet står for. Her er mannskaper fra Heimevernet i ferd med å bistå under en skogbrann for noen år siden. Foto: Tore Meek

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Heimevernet ligger direkte under Stortinget og går det som foreslått blir det tynt i rekkene i Telemark fra Geilo til Jomfruland og fra Vegårshei til Meheia. I tillegg skal hele Sjøheimevernet legges ned. Peder Arne Kaasin, leder av Øst-Telemarks Forsvarsforening – og mangeårig medlem av Heimevernets militære etterretning, advarer mot det som nå er i ferd med å skje. Stortingskandidat Åslaug Sem-Jacobsen (Sp), sier Sp i posisjon vil beholde minst 50 000 heimevernssoldater.

HV og spioner

Forslaget går på at Heimevernet – som en gang besto av over 80 000 mann – skal reduseres fra 45 000 til 38 000 soldater. 3000 av disse er Heimevernets innsatsstyrke – så da gjenstår det 35 000 i HVs områdestruktur.

– Dette er varsko om vår beredskap i krisetider som vi må ta alvorlig, sier Sem-Jacobsen om Kaasins bekymringer rundt HVs fremtid.

– Vårt heimevernsdistrikt – HV03 (Gunnerside) – skal gires ned til 3000 mann og hvordan i huleste skal de klare å holde styr på et så stort område, sier Kaasin, som har 37 års erfaring fra HV.

– HVs jobb i dag er at de rykker ut fra Heistadmoen når det er storbrann. Det er ingen med lokalkunnskap lenger og lyttepostene er også borte. Historien viser at HV har vært viktig i tidligere år og jeg skal gi deg to eksempler som aldri har vært offentliggjort tidligere. Andre lands etterretning spionerte en gang på F16-fly som var utplassert på Notodden, noe HVs folk fanget opp. Et annet eksempel er Gulfkrigen – der HVs folk på Notodden fanget opp en radiosending fra Saddam Husseins Irak – som havnet på general Norman Schwarzkopf sitt bord.

Kaasins poeng er at HVs folk er et samfunns øyne og ører – med lokal kunnskap.

BEREDSKAP: I området bak Åslaug Sem-Jacobsens hjemsted i Heddal var det stor Heimevern-aktivitet etter 2. verdenskrig. Peder Arne Kaasin advarer nå mot nedbygging av beredskapen Heimevernet står for.

Sikre ulike mål

– Jeg synes ikke det er en god idé å redusere Heimevernet med dagens trusselbilde. Det er mer terror og verden er blitt mer utrygg. Norge har også attraktive ressurser som vann og elektrisitet som andre kan finne interessant. Da er det viktig å ha folk på bakken som kan være i beredskap. Poenget med et sterkt HV er å sikre sivile og offentlige mål og bidra til trygghet og mobilisering ved behov, sier Sem-Jacobsen.

En nedgradering av HV betyr også at deres tidligere ansvarsområder på beredskap blir lempet over på fylkeskommunene og kommunene.

– Hvem skal i framtiden hjelpe kommunene ved flom, dambrudd, utslåtte kraftstasjoner, mulige gisselaksjoner ved skoler, potensielle terroranslag, angrep på 17. mai-tog, matvaretransport, brukollapser, tunnelkollapser, flykapring og håndtering av giftig avfall? Listen er lang og det er ting som folk tar for gitt i dagens samfunn. Hvem skal ta tak i det i framtiden hvis det skjer noe? spør Kaasin.

Politiker-taushet

HV-veteranen sier han har sendt brev med sine beredskapsbekymringer til folkene på Telemarksbenken og ulike ordførere i Telemark som sogner til Øst-Telemarks Forsvarsforening. Svaret var likt.

– Jeg hørte ingenting fra noen, bortsett fra Fylkesmannen i Telemark, som sa bekymringsmeldingen ble videresendt til Heistadmoen. Noen vil si jeg krisemaksimerer, men vi kan ikke være uten planer for tenkte situasjoner. De må de utarbeides på forhånd, det nytter ikke å starte når man er i situasjonen, sier Kaasin.

Artikkeltags