Så ble det lys

NY BOK: Siden 2000 har forfatteren og lokalhistorikeren Helge Songe skrevet ti bøker. Nå er han ute med boka om Tinn Energi / Everkets historie.

NY BOK: Siden 2000 har forfatteren og lokalhistorikeren Helge Songe skrevet ti bøker. Nå er han ute med boka om Tinn Energi / Everkets historie.

Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Da elektrisiteten strømmet inn i hus og fjøs snudde det opp ned på tilværelsen her i Tinn. I Tessungdalen var det stor lysfest med dans og moro da de første lyspærene ble tent.

– Ikke noe har heva livskvaliteten og levestandarden her i Tinn som elektrisiteten. Tinn Energi er og har vært en sentral institusjon i Tinn.

Det hevder Helge Songe som nå er ute med boka «Lys og varme i 100 år». I løpet av 160 sider forteller han Tinn Energis historie – eller everket som det het på folkemunne i mange år.

Startet med en lyspære

Allerede i 1907 hadde de første Hydrohusene fått innlagt strøm. Lokal politikere skjønte at de sto foran en omfattende utbygging av linjenettet dersom folk i alle deler av kommunen skulle få lys i hjemmene.

– I starten abonnerte folk på en lyspære, forteller han.

Etter hvert skulle elektrisiteten strømme inn kokeplater, panelovner, vaskemaskiner, radioer, tv-er til dagens moderne hjem med pc-er og dimmebrytere.

Når en skriver om et elektrisitetsverk som har vært i full aktivitet siden 1917 kommer en ikke utenom utbygging av linjenett, kilowatt og volt. Her er det spenning også for dem som ikke har vært montører i selskapet.

- I dag er det vanskelig å se for seg et hjem uten elektrisitet. Da elektrisiteten kom til Norge, var den som et «moderne mirakel», forteller han.

Men både forbrukere og myndigheter gjorde den raskt til del av hverdagen. Elektrisiteten revolusjonerte husmoras arbeid. Med vaskemaskiner, støvsugere og komfyrer ble mye tid frigjort. Dermed var det lettere å ta spranget ut i arbeidslivet. Songe kaster lys over ukjente sider av Tinns historie – ikke minst den jublende mottakelsen elektrisiteten ble møtt med Atrå, Austbygde og Miland kunne tenne lyspærene i løpet av 1919.

- Som ein vill draum

Forfatteren har funnet mange godbiter i e-verkets eget arkiv og ikke minst i datidens lokalaviser. Blant annet kunne Rjukan Dagblad fortelle at det hadde vært lysfest i Tessungdalen utpå nyåret 1922. Da hadde de fleste fått innlagt strøm i dalen. Det måtte feires. Den jubelen som strømmer gjennom referatet er nok dekkende for alle grendene som opplevde det moderne underet. Kittil Jonsen på gården Olesrud åpnet dørene for bygdefolket. Stemningen ble ikke mindre elektrisk da en ung Gunnar Dahle kom med fela. Han spilte slåtten til bestefaren Knut – nemlig Rjukanfossen. «Jamvel gamle gubbar opp i dei 50–60 år, som hev tekje mangt eit tungt tak i sine dage, spratt som ungdommar og trødde danse så det knaka i veggene» heter det i referatet. Lærer Bakkhus, representanten deres i herredsstyret holdt talen.

«Forrige laurdag hadde me lysfest i Tessungdalen med. Det er som eit eventyr, som ein vill draum, dette. Rjukanfossen kjem med lys og varme like hit opp til oss i Tessungdalen. Kven ville ha trudd noko slikt for berre 10–15 år sidan. Det kan nok vera at me kjem til å synes det blir noko dyrt, men ein so herleg ting er no verd noko». Bakkhus rettet også en takk til «lysverkets arbeidarar for dyktig og vakkert arbeid. Dei fekk et trifaldig hurra» heter det.

Strøm til Hovin

Songe har heller ikke glemt de ansatte i e-verket. Dagens ansatte og mange av de tidligere medarbeiderne kan en dra kjensel på i de mange bildene boka er illustrert med. Fagforeningene har fått et eget kapittel. Plass vier han også til sammenslåingen med Hovin kraftlag. Allerede i 1916 ble spørsmålet reist i Hovin herredsstyret, men på grunn av de høye kostnadene ble det ikke lysfest i Hovin før i 1952.

Bredbånd og nye tider

Utfordringene har i perioder stått i kø for selskapet. Krise – og krigstid – for ikke å snakke om klimatiske forhold. Når snøen laver ned, hakkespetter slår til og lynet gnistrer er det krevende å holde oppe strømforsyningen.

E-verket spilte en sentral rolle i industri- og turistsatsinga etter krigen. Blant annet kunne hytteeierne i Skarfoss kjøpe strøm til hyttene allerede i 1962. I dag har hyttene bredbånd og trådløse løsninger. Oppbyggingen av denne infrastrukturen har også Tinn Energi gått i bresjen for.

– Det meste starter med strømmen. Skal noe bygges ut eller utvikles, er strømforsyninga noe av det første som må avklares, sier forfatteren.

Den nye energiloven av 1990 førte til liberaliseringen og at strømmen ble en vare som kunne selges på det åpne markedet. Struktur og rammevilkår endret seg. E-verket ble til Tinn Energi og aksjeselskap som tilpasset seg forholdene, men fortsatt er det lokalt eierskap – eid av Tinns innbyggere.

Egil Stensrud

Artikkeltags