Treskatt fra Mæl

Sagn: Med et skarpt jern har den ukjente kunstneren hogd fram historien om dragedreperen Sigurd Fåvnesbane. De seks scenene fletter seg elegant i hverandre.

Sagn: Med et skarpt jern har den ukjente kunstneren hogd fram historien om dragedreperen Sigurd Fåvnesbane. De seks scenene fletter seg elegant i hverandre.

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

En unik utstilling med kirkekunst fra middelalderen, barokken, klassisismen og fram til i dag åpnes lørdag i Telemarksgalleriet.

«Sola Gratia – kunst og kirke i 500 år» ble sett av 5000 mennesker i Drammen museum, og disse vil også ha utbytte av å ta turen til Notodden, fordi utstillingene ikke er helt like.

Mæl stavkirke

Oppreist langs veggen i Telemarksgalleriet står treverk som utgjorde korportalen i kirkebygget som inntil 1840 sto et par meter sør for dagens Mæl kirke. Kunstskatten er selve vestportalen, den som omkranset vestdøra – inngangen som menigheten brukte. Furuplankene er omtrent 2,70 meter høye og en halv meter brede. mens korportalene er litt mindre. De siste har den typiske slyngeornametikken i romansk stil, en populær stil rundt 1000 -1200. Portalutsmykningene fra Mæl stavkirke er hentet fra Sigurd Fåvnesbanes saga. Kirken ble revet i 1839, og portalen flyttet til en låve på gården Moland. Portalen ble gjenfunnet i 1920 og overført til Tinn Folkemuseum. Den høyre vangen har seks motiv fra historien om Sigurd. Blant disse finner vi de mest sentrale hendelsene fra sagnet, med Regin som smir Sigurds sverd og Sigurd som dreper ormen Fåvne som de viktigste.

To av kirkeplankene fra Mæl stavkirke har registreringsnr. 1A og 1B i Tinn Museums gjenstandsregister.

De er innført i museets registerprotokoll enten i 1922, altså det året museet ble stifta eller 1923. De er funnet av Ing. Waaden og P. Graaberg ”i en laave paa Rollag” og er sannsynligvis del av en samling bygd opp av ingeniører ved Norsk Hydro fra 1913 og framover. Det kan se ut som portalene var med i en samling på 21 gjenstander gitt som gave fra ”Rjukan Byanlæg” til Tinn Museum rett etter oppstarten.

Helene Brekke, daglig leder Telemarksgalleriet, mener de spesielle portalene er blant høydepunktene som kan trekke mye folk til denne spesielle utstillingen.

Unik utstilling

Ingvild Pharo, som er kurator for utstillingen og magister i kunsthistorie, har besøkt kirker, museer og andre institusjoner på jakt etter de store godbitene innen kirkekunst.

Tone Klev Furnes er seniorrådgiver kultur i Agder og Telemark bispedømme og forklarer.

– Vi har hatt fagfolk inne som først har sjekket om det var mulig å flytte på kunstverkene, uten at de blir ødelagt. Det er flere kunstverk vi ønsket med på utstillingen, som det ikke har vært mulig å flytte på.

Utstillingen viser hvordan religion er uttrykt gjennom kunst og utsmykninger i norske kirker fra middelalderen og fram til i dag. Arbeidet med utstillingen begynte i 2014, og er en av de store satsingene i forbindelse med Reformasjonsjubileet 2017. I år er det er 500 år siden Martin Luther offentliggjorde sine 95

– Det er ingen andre steder i Norge som kan tilby en slik gjenstandsutstilling som denne i forbindelse med Reformasjonsjubileet, og utstillingen er representativ for Den norske kirke, forteller de to.

Helene Brekke var snar til å takke ja til utstillingen.

– Vi gleder oss veldig, og tror det blir en veldig fin åpning. Telemarksgalleriet har litt katedralpreg med søyler og høyt under taket, så med storslåtte, religiøse kunstverk må dette bli bra, sier Brekke.

Alle tre understreker at dette slettes ikke bare er en utstilling for dem som tilhører Den norske kirke, men for alle. Lørdag åpner utstillingen.

Artikkeltags