Svar på åpent brev til ordfører

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerBrevet, datert i RA 20. januar, 2018, begynner med; «Nå føler vi det er på høy tid med en uttalelse fra oss ansatte som er igjen på Rjukan sykehus, ansatte av Sykehuset Telemark.» Og brevet er underskrevet av ansatte, uten at jeg får vite hvem disse er eller om hvor mange det gjelder. Alle er det definitivt ikke, så mye kjennskap har jeg til de ansatte.

Kommunestyret bestemte en bred høring i møte 14. september. I dette møte ba vi om en bred høringsrunde fra alle innbyggere, organisasjoner, råd, utvalg og faginstanser vedr spørsmålet om framtidig lokalisering av helse- og omsorgstjenestene på Rjukan framover, før vi skulle ta stilling til lokalisering i kommunestyremøte 5. oktober.

Det kom inn svært mange høringssvar, og med en svært stor overvekt av anbefalinger om å samlokalisere tjenestene i området ved Rjukan sykehjem (Eldres hus). De tyngste faggruppene som fastlegene, sykepleierne, ergo- og fysioterapeutene anbefalte sterkt dette, sammen med eldrerådet, rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og levekår- og inkluderingsutvalget, samt mange flere.

Deres brev til ordfører burde i så måte vært en del av denne høringsrunden. Nå anføres brevet som et «høringssvar» lenge etter fristen har utgått, og vedtaket om lokalisering er lovlig fattet i kommunens høyeste organ (kommunestyre) 5. oktober 2017.

I brevet vises det til at Rnu (Rjukan Næringsutvikling AS) leide inn en dyktig konsulent, som; (..kommer med et utmerket forslag som kunne sikret det beste helsetilbudet..». Her henvises det vel til Erik Normann, som jeg arbeidet ganske tett med, og hadde utallige møter med i sakens anledning. Normann var aldri entydig i noe av det som antydes (hva nå det måtte være i artikkelen). Han sa snarere tvert i mot i gjentatte møter med ordfører og i begge de ovennevnte kommunestyremøtene, at han ikke ville forlede kommunestyret til å tro at det var sikkert å få inn en privat aktør i de gamle sykehuslokalene på Rjukan, og at dette egentlig var et risikoprosjekt han ikke kunne garantere utfallet av.

Dette underbygges også ved at Erik Normann har levert en sluttrapport til kommunen 11. desember, 2017, som skal behandles i kommunestyret 1. mars 2018, og der står det følgende å lese;

«Det har ikke lykkes undertegnede å få tak i nye interessenter i drift i Rjukan sykehus, som var det som var aktuelt å tilby i den perioden man jobbet md dette. Ibsen sykehusene ved adm. direktør Leif Næss hadde vi en løpende dialog med. Han har i 2017 ikke hatt aktivitet i bygget i det hele tatt, noe som medførte at STHF sa opp kontrakten med Ibsen sykehusene med virkning fra 01.12.2017.

Det har vært allment kjent gjennom mediene at Rjukan sykehus er til salgs og at det der finnes ledige lokaler for drift av helsetjenester. I perioden 01.03 – 30.11.2017 kom den ingen henvendelser med ønske om leie eller å vurdere å leie lokaler i sykehuset. Samtidig må det nevnes at dersom kommunen hadde flyttet inn med sine helsetjenester, ville det ikke vært plass til andre aktører. Det nevnte plan- og utredningsarbeidet var også kjent gjennom bl.a. media.

Fra prosjektets side ble det tatt kontakt med Aleris Helse AS som ikke hadde interesser av å etablere seg. At det var ledige lokaler i Rjukan sykehus ble også nevnt for Unicare Omsorg AS og Norlandia Omsorg AS uten at dette ga noen respons.»

Det hører også med til historien at vi nå i flere år har arbeidet med å få dette til, og har hatt gjentatte møter med Helse Sør-Øst RF (HSØ), som aldri har gitt oss garantier for en slik drift, verken i forhold til IbsenSykehusene og/eller andre. Kommuneledelsen har dessverre erfart det motsatte, nemlig at HSØ ikke har vært villig til å tilrettelegge noe slikt på Rjukan.

Historien er også slik at det var ingen av lokalpartiene som var med på å legge ned Rjukan sykehus. Alle var imot dette, og vi kjempet så lenge vi kunne. Men det er et ufravikelig faktum at vi ikke fikk gjennomslag i Sykehuset Telemark, Helse Sør-Øst RF og til slutt i Stortinget 17. juni 2014.

Det er fortsatt ikke et kommunalt ansvar å drive et sykehus. Vi har mer enn nok med utfordringer i en dalende kommuneøkonomi til å drifte våre lovpålagte tjenester som barnehager, skoler, helse- og omsorgstjenester for å nevne noe, samtidig som vi skal utvikle kommunen i tråd med de planer som er vedtatt av kommunestyret, gjeldene å få Tinn kommune til å bli en av Norges fremste helårlige reiselivsdestinasjoner. Dette er et krevende arbeid å få «sydd sammen» både økonomisk og på annet vis.

Kommunen klarer ikke framover å drive helse- og omsorgstjenestene på så mange lokasjoner (legetjeneste, legevakt, kortidsavdeling, langtidsavdeling, hjemmetjeneste, psykiatri etc, etc), uten at det drastisk vil gå utover andre lovpålagte tjenesteområder.

Kommunen driver nå tjenestene 10-15 mill dyrere enn det som hadde vært tilfelle om de var samlokalisert. Samtidig skal kommunen ned 30,5 mill på drift i 2018, sammenlignet med 2016 i kjølvannet av tapte inntekter i overføring fra staten og beskatning av verk og bruk. Det foreløpige regnskapet for 2017 viser at enheten har en budsjettsprekk på over 9 mill kr i forhold til opprinnelig budsjett. Det ble gitt en tilleggsbevilgning på ca 3 mill kr i desember, men altså likevel en sprekk på 6 mill kr. i 2017. Dette er det ikke mulig å leve med i framtiden.

Det påstås at vi «bør ha et bedre helsetilbud enn det vi har i dag. Det blir det dessverre ikke ved å flytte legevakt og legesenter til Eldres Hus.»

Hvilken kunnskap dere har om dette vet jeg selvsagt ikke (brevet er jo anonymt å regne), men flertallet av de kommunalt ansatte fagfolkene mener altså det stikk motsatte, ut fra situasjonen vi befinner oss i. Det å samlokalisere (hvilket er en nødvendig og enstemmig politisk oppfatning, slik jeg har oppfattet det) legene, legevakt, kommunale ø-hjelpssenger, pleie innbefattet hjemmetjeneste, helsestasjon, psykiatri, ergo- og fysioterapi på et sted er ønskelig for fagmiljøet og til det beste for innbyggerne på Rjukan.

Dette kunne også vært gjort i nedlagte Rjukan sykehus, men vi hadde ikke klart å få plassert alle tjenestene der, uten å bygge på og/eller ut.  Vi hadde for eksempel ikke klart å lokalisere hjemmetjenesten der, da omsorgsboligene nødvendigvis befinner seg et annet sted og ikke er tenkt utbygd i sykehuslia. Forøvrig er hjemmebaserte tjenester noe kommunen skal satse større på framover (jamfør Agenda Kaupang rapporten som enstemmig i kommunestyret ble vedtatt som et førende dokument), og utbygge, tildele og drifte omsorgsleiligheter der de som er i behov av dette skal ivaretas utenfor en institusjon. All forskning viser til at det er det beste for personen selv, forutsatt at man har høyt nok funksjonsnivå til dette (og det gjelder de aller fleste pleietrengende med hjelp av framtidige velferdsteknologi-løsninger), og at man får nødvendig hjelp. Hjemmesykepleien vil dermed få enda mer ansvar i framtiden, og samarbeidet med fastlegene og andre faginstanser (som psykiatri, ergo- og fysioterapi etc) blir ditto mer viktig.

Jeg er også kjent med at det sås tvil om (ikke en påstand i artikkelen) ordfører går i takt med sin partiledelse sentralt (les stortingsgruppen til Senterpartiet). Den påstanden bør evt dokumenteres. Jeg hadde en omforent forståelse med de sentrale politikerne, innbefattet partileder Trygve Slagvold Vedum, om å kunne diktere helseforetaket om å innføre en Ål-modell på Rjukan om det ble et rødgrønt skifte 11. september 2017. Som dere alle vet, gikk ikke det veien, selv om velgernes flertall i Tinn kommune ønsket akkurat det. -Da måtte flertallet i kommunestyret ta nødvendige grep overfor den situasjonen vi var og er i.

I det åpne brevet leser jeg at man roter det til i forhold til det som er akutt-hjelp. Dette er et ansvarsområde som ligger på helseforetakene, og for vårt vedkommende Sykehuset Telemark HF. At en begrenset ortopedisk (inkludert anestesi) virksomhet skal kunne være i en akuttberedskap her oppe 24/7/365, på bekostning av helseforetakets økonomi, er helt usannsynlig slik det nå er. At det ikke er anbud og/eller oppdrag på det private markedet som regionalt helseforetak har tildelt noen aktører lokalisert til Rjukan, gjør at prosjektet blir komplett umulig å gjennomføre, uten at kommunen legger på bordet et betydelig beløp, som tidligere antydet.

Vedtaket om lokalisering er fundamentert på gode og velbegrunnede fakta, og klare anbefalinger og føringer i rapporten fra Agenda Kaupang, som ble behandlet i kommunestyret. Anbefaling og faglige føringer fra Agenda Kaupang ble enstemmig vedtatt i kommunestyret 20. desember, 2016

Kommunen har forøvrig løpende og god kontakt med direktøren ved Sykehuset Telemark HF. Senest i et fortrolig møte med ham 20. desember 2017. Han har ingen planer om å avslutte STHF’s drift av den aktivitet som fortsatt foregår på Rjukan. Han grep inn når radiologisk tjeneste var truet i 2017, og bestemte at videre radiologisk drift skal foregå på Rjukan, i tråd med den vedtatte utviklingsplanen STHF har vedtatt.

Kommunestyret gjorde et rettningsvalg 5. oktober 2017, og vi får en Helse- og omsorgsplan til høring i slutten av mars som da skal ut på høring, og endelig behandles i kommunestyret i mai måned. Denne er allerede enstemmig fundamentert i kommunestyret på en rapport fra Agenda Kaupang.

Framover skal Tinn kommune bygge gode helse- og omsorgstjenester for menneskene i Tinn, innenfor det som faglig er anbefalt, forsvarlig og til det beste for innbyggerne våre.

Bjørn Sverre Sæberg Birkeland

Ordfører

Artikkeltags