Kultur:

Sam Eyde var opptatt av fritiden og menneskets trivsel. Et menneske som trives, produserer mer: - vinn/vinn! Han bygde Sportsplassen og tennisbaner, han engasjerte seg i Rjukan idrettslag, han skaffet penger til Sportshytta på Fjellstua, han ansatte dirigenter til kor og korps, - på Rjukan var det i sin tid et symfoniorkester! Rjukan fikk både kino og bibliotek. Hydro bygde taubanen for at alle skulle få sol på kroppen vinterstid. Århundrets HMS-tiltak! Utgifter til inntekts ervervelse! Sam.Eyde satsa på kultur!

Kulturbudsjettet utgjør ca 1% av kommunens årlige budsjett,

og har de siste åra blitt ganske kraftig strupa og redusert. Det syns jeg er bekymringsfullt, fordi jeg vet hvor mye kultur har å si for folks fritid, trivsel og bolyst. Kino, bibliotek, kulturskole, idrett, fritidsklubb, kulturarrangement, tilskudd til frivillige for å nevne noe.

Mitt beste råd for å styrke kulturen er:

Kultursjefen må sitte rundt kommunedirektørens bord.

Kultur er lillebror i den kommunale forvaltningen, og sammenlignet med andre kommunale oppgaver som skole, helse og teknisk, er svært lite på kultur lovpålagt. Lillebror kultur kan fort «drukne» blant sine storesøsken. Den eneste sjansen en kultursjef har for å nå fram med sitt engasjement, er å argumentere for sine saker, og da må han/hun sitte rundt rådmannens bord. I min tid som kultursjef var jeg en del av rådmannens lederteam, og det var for min del helt avgjørende for å nå fram. Jeg hadde aldri klart eller orka å være kultursjef med dagens organisering.

Det jeg nå skriver har ingenting med de personer som i dag sitter i de ulike rollene å gjøre, - det har å gjøre med dagens organisering av kultur. Når man i tillegg har fått en kommunelov som nesten har satt opp en «kommunikasjonsmur» mellom politikk og administrasjon, alt må gå tjenestevei, kultursjefen kan ikke snakke med sin politiske utvalgsleder fordi hun sitter for langt ned i systemet, da blir det vanskelig å være kreativ, initiativrik og entusiastisk.

Jeg har i flere år jobba sammen med de som i dag er på kulturkontoret. Jeg kjenner de som arbeidsomme, flinke, kreative, ansvarlige og dedikerte til jobben. Det de trenger er større armslag for å kjempe for kulturens plass i den kommunale forvaltningen. Det er en illusjon å tro at kultur kan overlates til det frivillige alene. Rjukanbadet og Verdensteateret er eksempler på kultur som må drives av det offentlige, - tenk hva Rjukansamfunnet, hva gjelder trivsel, helse, stedsutvikling og bolyst, hadde vært uten disse to institusjonene Det er samspillet mellom det frivillige og det offentlige kulturtilbudet som gir gode resultater.

Hele mitt byråkratiske liv har jeg hevdet at det er forskjell på næring og forvaltning. Å styre en kommune etter strenge bedriftsprinsipper (diskusjon innad, enig utad) tror jeg ikke må være absolutt. Forvaltningen må i større grad ta hensyn til mangfoldet av synspunkter og meninger, ta hensyn til mindretallet, ta hensyn til de små. Og da må det være viktig at man får lov til å snakke sammen! Men la det ikke være tvil: det er til syvende og sist Tinn kommunestyre som bestemmer.

Kjære Tinn kommune som har vært en fantastisk arbeidsplass for meg i 39 år, kjære politikere og arbeidskollegaer i Tinn kommune som jeg er så glad i. Her kommer et spenstig innspill fra meg:

Om kommunen også dette året går med kjempeoverskudd (f.eks. 75 millioner), - sett av de midlene til bolyst på Rjukan og til styrking av kultur.

Og så har jeg et forslag som ikke koster mye:

Opprett et eget kulturutvalg med en kultursjef som sitter rundt kommunedirektørens bord.