Gå til sidens hovedinnhold

Pensjonistboliger og verdensarv

- En hovedårsak til at Rjukan og Notoddens industriarv har blitt verdensarv, er at vi har en helhetlig fortelling å vise fram. Denne helheten er disse boligblokkene en del av.

Det er riktig som Steinar A. Miland og Halvor Luraas skriver at disse boligblokkene ikke er fredet, men de har bevaringsverdi som en del av verdensarven liggende i buffersonen. Planavdelingen i Tinn kommune har forelagt saken for kulturminnevernet i Telemark, og svaret pr. dato er et primærønske om å beholde alle blokkene, - sekundært å gi rivingstillatelse til en eller to boligblokker. Kulturminnevernet i Telemark har anbefalt Tinn kommune å avklare dette i en reguleringsplan. Tinn kommune utarbeider nå en reguleringsplan for området. Verdensarvkoordinatoren vil anbefale at kulturminnevernets synspunkter taes alvorlig, og legges som premiss for videre utarbeidelse av det påtenkte helse- og omsorgsprosjektet i området. Et større inngrep med riving av de eksisterende blokkene kan føre til innsigelse fra kulturminnevernet og mulig anke til statlige myndigheter, og i ytterste fall stans av prosjektet. Hva blokkene skal inneholde av virksomhet er ikke avgjørende ut fra et verdensarvperspektiv.

En hovedårsak til at Rjukan og Notoddens industriarv har blitt verdensarv, er at vi har en helhetlig fortelling å vise fram. Denne helheten er disse boligblokkene en del av. Hydro bygde Rjukan som en Company Town der de tok vare på folka sine fra vugge til grav. Vi blei født på sykehuset, vi bodde i egne hjem, vi gikk på skole og vi fikk jobb på fabrikken. Når vi blei pensjonister måtte vi flytte til pensjonistboliger så ny arbeidskraft kunne overta våre egne hjem. Det er i denne sammenheng boligblokkene er en del av den helhetlige fortellingen. Jeg tør minne om at det for 15 år siden blei fremmet forslag om riving av jernbanelinja fra Rjukan til Mæl for å bygge gang- og sykkelvei. Hadde dette skjedd, hadde vi ikke vært verdensarv i dag, fordi dette ville ha brutt helheten i fortellingen om vår verdensarv.

«Huff», sier kanskje noen, «skal det bli så vanskelig med denne verdensarven, - skal den stanse utviklingen i byen vår?»

Da tør jeg minne om Riksantikvarens mantra om «vern gjennom bruk» og ambisjoner om å skape vinn-vinn løsninger. Det finnes flere eksempler på slike vellykka prosjekter i Rjukan; - Mandheimen og 313-bygget for å nevne de største. Min erfaring er at kulturminnevernet er svært løsningsorientert, men det er viktig at løsningene er slik at Rjukans kulturminneverdier, - som verden (Unesco) har vedtatt er så unike at de er verdt å ta vare på for menneskeheten, - ikke blir forringet eller ødelagt.

Med ønske om gode løsninger for både helse-og omsorg og verdensarv på Rjukan.