Året 2022 er proklamert som frivillighetens år! Dette er flott og helt berettiget! Det utføres utrolig mye dugnad og frivillig arbeid i Norge. Faktisk hevdes det at Norge er verdensmestre i frivillig arbeid og at begrepet dugnad er oppfunnet i Norge. Ordet dugnad stammer fra norrønt dugnaðr «hjelp, god gjerning, kraft», beslektet med norske duge.

For oss som driver med frivillig arbeid, får vi en følelse av at dette kun er honnør ord for de store anledningene! De faktiske forhold er at i hverdagen vår virker det som om at alt frivillig arbeid skal drives for «knapper og glansbilder»

Det kuttes i kulturbudsjett. Det skal søkes om alt; det ytes ikke noe for drift, kun til prosjekter med mer eller mindre spennende tiltak. Utrolig mye tid og ressurser (som kunne vært brukt til nyttigere arbeid) må brukes på kompliserte søknadsprosesser. En må omtrent være rakettforsker eller språk professor for å få napp (les; innvilget søknad) Og ikke nok med det, er man så heldig å få innvilget en søknad, er det et omfattende rapporterings- og regnskaps opplegg som skal sendes inn. For egen del har jeg vurdert å ikke sende inn søknad på utlyste midler fordi det er for mye jobb og for små midler, til at det er verd alt arbeidet!!

Som kompensasjon for tapte inntekter i forbindelse med Corona, kunne frivillige foreninger søke om kompensasjon. Det var en meget enkel og ukomplisert søknad. Mange har noe å lære her!!

Det som var meget positivt i etterkant av søknadsprosessen, var at tidligere kulturminister Abid Raja uttalte at det var meget lite «snusk» fra de frivillige foreningene. Et betimelig spørsmål; Kan det være fordi det var en veldig enkel søknadsprosess????

Heldigvis har vi her i bygda en lokal bank, som lyser ut midler, støtter med annonser og annet. Jeg bøyer meg i støvet i takknemmelighet for en enkel søknadsprosess og ingen rapportering i etterkant. Midlene kommer god med -Takk og takk!

Frivillige foreninger har en annen stor utfordring; REKRUTERING. Er det en sammenheng mellom «knapper og glansbilder» og rekrutering? Er det slik at mange velger frivillig arbeid bort? Man ønsker ikke å bruk mye tid på annet et det som er foreningens vedtatte mål. Slik det er nå, går masse tid til kakelotteri, jobb/dugnad for å skaffe midler, samt sponsing av midler fra egen lomme!!

Jeg anklager ingen i kommunene min for reduksjon i kulturbudsjett. Mitt spørsmål er heller; er det slik at vi i Norge prioriterer frivillig arbeid? Hvis det er et ønske og behov, så må man faktisk prioritere med annet enn vakre ord!


Med vennlig hilsen en 75 år frivillig velvillig, Brit Wesseltoft