Ikke bare har han forsket og formidlet Hydros epoke med hydrogenproduksjon på Rjukan, Notodden og Glomfjord, men han har også jobbet med mere moderne anlegg i over 13 år som supervisor for NEL Hydrogen.

- Alt ligger til rette for en storstilt hydrogenproduksjon på Rjukan. Det har vi fått til før og rjukanfolk har nok fremdeles dette med elektrokjemisk industri i ryggmargen, sier Iversen, som bygde sin første modell av en fullskala elektrolysør fra Såheim hydrogenfabrikk 2 på sløyden i 7.klasse.

Formingslærer Gunnvald Rui - som ellers var kreativ og åpen for det meste – lurte nok veldig da han så diverse tre- og ståldeler som ble formet.

- Da læreren etter hvert fikk vite hva jeg var i gang med, ble jeg møtt med entusiasme, og fikk god hjelp med blant annet cellepakka. Jeg husker godt at han fant frem en papprull med tykke vegger som ble spent opp i en dreiebenk, og vi brukte en baufil til å skjære spor som skulle se ut som elektroder og rammer, mens hvite tegnestifter ble til isolatorer.

Teksten fortsetter under bildet

Siden har han håndtert store anlegg med elektrolysører over hele verden, men historisk sett har ingen av stedene kunnet måle seg med Rjukan verken i omfang eller antall – da produksjonen var på sitt høyeste.

- Hydrogenproduksjonen for Rjukan sin del startet jo i 1929 da Norsk Hydro la om til "Haber-Bosch" metoden. I Tyskland fikk de ut hydrogen via kull, mens her på Rjukan brukte de vann. Det vil si at de fremstilte hydrogen via elektrolyse, altså spalting av vann. Nitrogenet hentet man ut i fra luften. Og blander man dette sammen under høyt trykk får man ammoniakk, som igjen da blandes med salpetersyre, får man ammoniumnitrat kort fortalt, sier Iversen.

- Med våre tre hydrogenfabrikker ble det produsert enorme mengder med hydrogengass, og bare Vemork alene med sine 288 elektrolysører produserte 30 000 kubikkmeter H2 i timen. Noe de to andre fabrikkene på Såheim også var i nærheten av, eller oversteg. Vannstoffen på Vemork var faktisk lenge verdens største anlegg for vannelektrolyse, forteller han.

Teksten fortsetter under bildet

Anleggene på Vemork ble som kjent stoppet i 1971, mens Såheim 1 og 2 fortsatte med sin produksjon helt frem til 1987/1988. Da ble nemlig apparatene slukket for godt.

- Så da var hydrogen-eventyret over på Rjukan?

-Nei ikke helt, fordi det ble satt i drift et apparat i "Nyanlegget" sitt kompressorhus den gang for selskapet som da het Hydrogas. Det kom i fra Såheim 2 faktisk, og var i drift helt til for ikke så mange år siden. Da investerte selskapet som da het Praxair i et nytt apparat som fremdeles produserer hydrogen, opplyser Iversen.

Teksten fortsetter under bildet


Men også på Svadde, hos det som i dag heter Nouryon Pulp and Performance Chemicals Norway produseres det fremdeles hydrogen og oksygen den dag i dag.

- Der har de fire apparater som leverer H2 og O2 gass til hydrogenperoksid produksjonen. Så vi er fremdeles med, og kan håndtere både elektrolysører, og ikke minst elektrokjemisk industri. Dette sammen med annen produksjon har jo tross alt sysselsatt tusenvis av mennesker her. Noe som igjen dannet grunnlaget for en plass på UNESCO sin liste over verdensarvbyer, understreker entusiasten, som for øvrig tok til orde for å få satt opp en hydrogenfyllestasjon for fremtidens kjøretøy på Rjukan..

Teksten fortsetter under bildet

- Det snakkes om grønn ammoniakk og hydrogen?

- Sånn sett kan vi jo si at vi var pionerer på den fronten. Det var fornybar energi vi brukte allerede på 20-tallet. Kraften fra Rjukanfossen var drivkraften for to store kraftverk som på den tiden leverte likestrøm til elektrolysørene og ut i andre enden kom "grønn" hydrogen. På slutten av 60-tallet fant man ut av naturgass kunne brukes i fremstillingen. Noe som igjen førte til en omlegning, og elektrolysørene ble sjaltet ut, en etter en fabrikk ble stoppet. Og kraften ble "fristilt" andre anlegg, eller solgt. Det er derfor gledelig å se at de nå kan få sin renessanse igjen. Og at vi på nytt kan levere større mengder til ammoniakkproduksjon.

Teksten fortsetter under bildet

- Det satses på Herøya igjen? Blir ringen nå sluttet?

-Ja det kan du si, jeg ser også at Glomfjord er inne på samme tanke. Der produserte de jo faktisk begge deler, altså hydrogen og ammoniakk til gjødsel. De startet jo opp i 1947 og var liksom Hydro sin "attpåklatt" Og trolig opp mot 200 apparater i drift der frem til slutten av 1980- tallet. Eller helt i begynnelsen av 1990-tallet. Vedrørende Herøya så leverte vi jo ikke hydrogen dit, men flytende ammoniakk som de brukte videre i samme prosess som oss, altså for produksjon av gjødsel. Det samme med Notodden. For der ble det også produsert hydrogen i det bygget som i dag huser Telemark trykk. Og de igjen var noen år før ute enn oss. Men til gjengjeld ble de fabrikkene lagt ned først. Allerede på slutten av 50-tallet tror jeg. Derfor hadde det vært moro å kunne fått være med på en storsatsning på hydrogen her oppe igjen. Vi kan hydrogen og vi er klare ! slår Bjørn Iversen fast.