Historien om Norges første, største og mest berømte lysskilt

FREIA-KLOKKA: Europas største lysskilt har lyst i over hundre år, men ikke alltid med neon fra Norsk Hydro på Rjukan.

FREIA-KLOKKA: Europas største lysskilt har lyst i over hundre år, men ikke alltid med neon fra Norsk Hydro på Rjukan. Foto:

Du er kanskje en av de som har latt deg imponere av Freia-skiltet ved Egertorget på Karl Johans gate i Oslo, men visste du at det også har imponert fredsprisvinner Theodor Roosevelt, og at det har lyst i all fredstid med ett unntak, og at det først fra 1956 ble drevet med edelgass produsert på Rjukan?

DEL

FREIA-KLOKKAFreia-skiltet ved Egertorget heter egentlig "Freia-klokka" og er norsk historie på så mange måter. Her er noen fakta du sikkert ikke visste, med hjelp av sjokoladeprodusenten Freias egne historie.

1909: Største i Europa
Lille julaften 1909 var det ikke bare julegrana som ble tent i Kristiania. Hovedstaden fikk også sitt aller første elektriske lysreklameskilt som ble plassert på toppen av Thune-gården – hevet over Stortinget og med Slottet midt imot. 800 glødelamper gjorde ”Freia” leselig over hele Karl Johans gate, og et nytt stykke bybilde var født. Det var Norges og Europas første reklamelysskilt, og har siden vært Europas største tak-lysreklame. Det heter seg: ”Så lenge Freiaklokken kaster glans over fedrelandets folkevalgte og kongehus, er det fred i landet.”

Roosevelt imponert
Freiaklokken har kun vært mørklagt to ganger, under krigen og i en periode i 2012 mens klokken ble restaurert. Begge gangene den ble tent igjen skapte det stor feststemning i gatene. Theodor Roosevelt bodde på Slottet da han var i Oslo for å motta Nobels fredspris i 1910. Da han kom hjem, fortalte han pressen at det som hadde imponert ham mest i Norge var Freias lysreklame på Egertorget. Da den legendariske skuespillerinnen Lalla Carlsen var på Slottet for å få tildelt sin fortjenestemedalje, utbrøt hun spontant til Kong Olav: ”Tenk at jeg skulle få oppleve å se Freia-reklamen her fra Slottet!”.

Endret i 1912 og 1925
Det første som stod på lysreklamen, var ”Freia Chokolade” før ”Kakao Regia” tok over i 1912.
I 1925 var marabouene blitt slitne av å kaste kakaopakningen, og animasjonen ble erstattet med et elektrisk lysur. Det hadde en diameter på 3,5 meter og var det første lysuret i Oslo. Fra nyttår 1925 stod to Marabou-storker ærbødig vakt om byens første elektriske lysur. Bygningskomiteen i Kristiania ga Freia tillatelse til å sette opp lysuret på én betingelse: ”… at der føres tilsyn med at uret altid gaar rigtig”.

Rjukan-neon fra 1956
Storkene, uret og glødelampene varte til 1956. Da fikk reklamen sine første neonrør, i mange farger og med en enkel animasjon. Da ble det montert lysstoffrør som skiftet farge, med edelgasser produsert av Norsk Hydro på Rjukan. Selve Freia-navnet bestod av 600 bajonettdrevne lyspærer. Aberet med disse, var at de eksploderte hvis det ble for kaldt – noe som førte til at hundrevis av lyspærer måtte skiftes både titt og ofte. Så i 1969 ble også selve Freia-logoen utført i neon.

Satelittstyring
I 1987 ble hele reklamen totalrenovert, og redesignet. Logoen ble større – og vi fikk den animasjonen som fortsatt tikker og går. Nok en ny logo ble implementert i 1991 – samtidig fikk uret satelittstyring. Med dette er uret nede i en feilmargin på fem sekunder, pluss/minus over 10 000 år, i følge Kraft Foods nettside.
Freiaskiltet fylte 100 år lille julaften 2009. Fortsatt er dette skiltet Nord-Europas største taklysreklame.

Totalrenovert i 2012
I 2012 gjennomgikk lysskiltet en totalrehabilitering. For å avduke det nye uret, inviterte Freia alle til varm kakao og sjokolade på Karl Johan den 15. oktober. Med Oslos Ordfører Fabian Stang i spissen ble Freiaklokken lyst opp på nytt. Det benytter nå 80% mindre strøm og inneholder mer enn 10.000 lysdioder som styres individuelt.
Hele konstruksjonen dekker 140 m2, veier åtte tonn og holdes oppe av bjelker som går helt ned i kjelleren av Thune-gården.

Kilder: Kraft Foods, NRK, Norsk Hydro

Artikkeltags