Gå til sidens hovedinnhold

Rjukan sykehus – Sykehuset Telemarks mareritt Kommunestyrebehandlingen endrer intet – intet avklart – intet avgjort

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kommunestyredebatten forrige uke gikk som forventet. Posisjonen argumenterte for inngåelse av en intensjonsavtale der det etter sigende er null økonomisk risiko for kommunen, ingen identifiserte vedlikeholdsbehov av eiendomsmassen i tillegg til at det har vært en tung sak å sette seg inn i. Ikke overraskende fastholdt opposisjonen på sin side sitt tidligere standpunkt og vedtak om lokalisering av helse og omsorgstjenester til Eldres Hus og var tydeligvis opprørt over at en slik sak kunne avgjøres med så knapt flertall, noe de selv faktisk gjorde da de selv hadde knapt flertall i forrige kommunestyreperiode.

I møte referatet i RA fremkom det at (sitat): Per Lykke la frem et nytt forslag til vedtak opp mot forslaget fra kommunedirektøren (sitat slutt). Hva var realiteten bak denne formuleringen? Ganske mye faktisk!

I forslaget fra kommunedirektøren fremkom følgende;

· Med hensyn til samlokalisering av definerte tjenester til Sykehusbygget uttaler kommunedirektøren følgende (sitat): Valget av disse kommunale tjenestene som et grunnlag for å arbeide videre med saken, er ikke tilstrekkelig utredet. (sitat slutt)

· Det vises videre til sak om Utbygging av helse og omsorgstjenesten i Tinn Kommune, som ble behandlet i kommunestyremøte 10. desember 2020, fra et økonomisk og faglig ståsted at Tinn Kommune med sine ca. 5.600 innbyggere bør kun ha ett sykehjem.

· Det fremkommer videre at med det omfanget av kommunale helsetjenester som det i opsjonsavtalen (med Sykehuset Telemark) kan kanaliseres til Sykehusbygget utgjør dette anslagsvis 30% av det totale bygningsvolumet som helse og omsorgstjenestene er avhengig av.

· Kommunedirektøren uttaler videre at (sitat): En sak som er av så avgjørende karakter for innretning av de kommunale helse- og omsorgstjenestene må være basert på beste tilgjengelig kunnskap både om nåværende og fremtidige behov. Et slikt kunnskapsgrunnlag foreligger ikke i denne saken.

· Kommunedirektøren initierer på bakgrunn av ovenstående en parallell utredning rundt de økonomiske og faglige som Intensjons- og opsjonsavtalen ser ut til å ha for den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Kort oppsummert så betyr dette at administrasjonen i Tinn kommune initierer en egen utredning uavhengig av de politisk valgte lederskapet i kommunestyret. Dette kan kommunedirektøren gjøre med støtte i kommunelovgivningen. Selv om dette er en lovfestet rett kommunedirektøren har, så er det naturlig nok et stort avvik fra vanlig saksbehandling. Hver og en kan selv vurdere bakgrunnen for at man har kommet opp i denne situasjonen.

Det gledelige her at Tinn kommune har fått en kommunedirektør som både er sitt ansvar bevisst og viser beundringsverdig høy integritet. Det bør alle i kommunen være særdeles tilfredse for. Jeg er litt overrasket over at det ovenstående faktum ikke ble gjenstand for diskusjoner i kommunestyret ei heller har blitt referert i pressen etter kommunestyremøtet.

Jeg har i tillegg lest gjennom den såkalte Intensjons- og opsjonsavtale mellom Sykehuset Telemark og Tinn kommune. Det er punkt 4 (Helsetjenester) og punkt 8 (Utbedring av mangler og tilstandsgaranti) som er mest relevant i denne sammenhengen.

Punkt 4 i avtalen skal i prinsippet definere Sykehuset Telemarks ansvar i denne sammenheng. Utfordringen er at både art og omfang av tjenestene er løst definert. I tillegg til at (sitat) endelig innretning og omfang må avklares. STHF tar blant annet forbehold om at medisinsk-teknisk utvikling, befolkningsutvikling, sykdomsbilde osv kan endre hvilket tilbud som er riktig å tilby ved sykehuset og må derfor kunne bytte nevnte spesialhelsetjenester med andre tjenester.

Dette er etter min mening en svært ubalansert avtale. Sykehuset Telemark har alle rettigheter, mens Tinn kommune tilsynelatende ikke har noen rettigheter i det hele tatt.

Punkt 8 i avtalen bestemmer at STHF har til intensjon å utbedre vesentlige mangler som avdekkes gjennom kartleggingen, før gjennomføring av et salg. Dersom kostnader er uforholdsmessig, har sykehuset ingen forpliktelse til å utbedre. Forhold knyttet til rassikring, reguleringsmessige forhold osv skal ikke tillegges betydning. Mangler som skyldes at bygningsmassen ikke er tidsmessig, vil ved et kjøp være kommunens ansvar.

Realiteten av denne klausulen er at Sykehuset Telemark med denne avtalen fraskriver seg ethvert ansvar for mangler utover kr. 3.000.000. Gitt at dette er et bygg som er omtrent 100 år gammelt og at det i forbindelse med nedleggelsen av driften av sykehuset for noen år siden ble estimert et betydelig høyere vedlikeholdsbehov, så er vil garantibeløpet ikke en gang være en pølse i slaktetida. Dette er et bygg som i flere år har vist seg å være umulig å selge. Ved denne avtalen vil Sykehuset Telemark kvitte seg med et mareritt. Hvorfor i all verden skal Tinn kommune bidra til å løse dette marerittet uten å få mer ut av det enn det man har oppnådd med ovennevnte avtale?

Det går mot en het høst i kommunestyret!