Høie svarte Toppe

Utfordret: - Hva vil statsråden gjøre for å sikre at utviklingsplanen for Sykehuset Telemark HF blir fulgt opp med hensyn til desentraliserte helsetilbud og polikliniske tilbud?, spurte hun fra Stortingets talerstol.

Utfordret: - Hva vil statsråden gjøre for å sikre at utviklingsplanen for Sykehuset Telemark HF blir fulgt opp med hensyn til desentraliserte helsetilbud og polikliniske tilbud?, spurte hun fra Stortingets talerstol.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Helsepolitiker Kjersti Toppe (Sp) , tviler på om Sykehuset Telemark har spart noe som helst av penger på å legge ned akuttilbudet på Rjukan og i Kragerø. Helseminister Bent Høie mener derimot at uten nedleggelsene ville sykehuset Telemark hatt betydelig større problemer enn de har i dag.

DEL

Redusert tilbud ved Rjukan sykehusDette kom fram under den muntlige spørretimen i Stortinget onsdag 2.mai. Kjersti Toppe, helsepolitisk talsperson for Senterpartiet og nestleder i Helse- og omsorgskomiteen, spurte:

- Utviklingsplanen for Sykehuset Telemark HF 2014–2016 innebar klare forpliktelser til utvikling av et styrket desentralisert spesialisthelsetjenestetilbud. Nå oppleves det motsatte på Rjukan, med reduksjoner i bemanning og at antall driftsdager reduseres. Helseforetaket begrunner dette med pasientgrunnlaget. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at utviklingsplanen for Sykehuset Telemark HF blir fulgt opp med hensyn til desentraliserte helsetilbud og polikliniske tilbud?, spurte hun

I sitt svar sier helseminister Bent Høie blant annet at spesialisthelsetjenester vil endre seg over tid.

«I foretaksmøtet i 2014 stadfestet jeg et vedtak som var gjort av styret i Sykehuset Telemark HF om å avvikle akuttfunksjonene på Rjukan, men det innebar ikke at utviklingsplanen for øvrig ble stadfestet av meg. Behovet for spesialisthelsetjenester vil endre seg over tid. En utviklingsplan kan peke på ønsket utviklingsretning for sykehusene i helseforetaket, hvilke tiltak som er nødvendige for å møte framtidens utfordringer, og den skal støtte opp om et overordnet felles mål. Men det vil alltid kunne skje mindre endringer underveis i en planperiode, som følge av løpende vurderinger knyttet til den daglige driften.»

Kjersti Toppe (Sp) mener helseministeren med dette svaret fraskriver seg ansvar.

- Jeg reagerer sterkt på at helseministeren som sykehuseier fraskriver seg ansvaret for utviklingsplanen. Jeg mener også det er oppsiktsvekkende at å redusere tilbudet på Rjukan fra fem til tre dager av statsråden omtales som mindre endringer underveis i en planperiode . Dette er jo en stor endring for helsetilbudet til befolkningen og for Rjukan sykehus. Da akuttfunksjonene ble nedlagt ble det gitt løfte om styrket desentralisert spesialisthelsetjenestetilbud. Nå skjer det helt motsatte. Løftebruddet kan bli kroken på døra for Rjukan sykehus, ikke fordi det ikke er pasientgrunnlag, men fordi Sykehuset Telemark har store innsparingskrav hengende over seg. Dette må Helseministeren faktisk ta ansvaret for, sier Kjersti Toppe.


Under kan du lese alle svarene – slik de fremgår av referatet fra Stortinget.


Spørsmål 11

Kjersti Toppe (Sp) [12:41:32]: «Utviklingsplanen for Sykehuset Telemark HF 2014–2016 innebar klare forpliktelser til utvikling av et styrket desentralisert spesialisthelsetjenestetilbud. Nå oppleves det motsatte på Rjukan, med reduksjoner i bemanning og at antall driftsdager reduseres. Helseforetaket begrunner dette med pasientgrunnlaget. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at utviklingsplanen for Sykehuset Telemark HF blir fulgt opp med hensyn til desentraliserte helsetilbud og polikliniske tilbud?»

Statsråd Bent Høie [12:42:09]: Sykehuset Telemark har hatt en utviklingsplan fram til 2030, og den er nå oppdatert fram til 2035. Alle helseforetakene arbeider nå med å revidere utviklingsplanene sine. Utviklingsplanene for helseforetakene skal sikre det totale helsetilbudet i regionen, og de må ses samlet. Jeg har derfor bedt helseregionene om å utarbeide regionale utviklingsplaner med en tidshorisont fram til 2035. Dette arbeidet skal være ferdig i desember i år.

De regionale planene skal sammenfatte helseforetakenes utviklingsplaner opp mot regionenes samlede «sørge for»-ansvar og kapasitetsbehov.

Sykehuset Telemark har arbeidet med å oppdatere utviklingsplanen fram til 2035. Jeg har bedt Helse Sør-Øst og Sykehuset Telemark redegjøre for status for tilbudet på Rjukan. Sykehuset Telemark viser til at tilbudet på Rjukan er et poliklinisk tilbud for planlagt aktivitet tilpasset behovet i befolkningen. De skriver:

«Den planlagte polikliniske aktiviteten innenfor indremedisin, dialyse, radiologi, kirurgi og ortopedi fortsetter som før, men tilbudet konsentreres over tre dager i stedet for fem dager i uken.»

Det er som kjent ikke akuttfunksjoner på Rjukan. Sykehuset Telemark viser til at det derfor er mulig å samle driften til tre dager i uken i stedet for å spre den over flere dager. Jeg forutsetter at eventuelle endringer i tjenestetilbudet på Rjukan sikrer effektiv ressursbruk og er basert på en faglig vurdering av hva som er hensiktsmessig i forhold til behovet i befolkningen.

I foretaksmøtet i 2014 stadfestet jeg et vedtak som var gjort av styret i Sykehuset Telemark HF om å avvikle akuttfunksjonene på Rjukan, men det innebar ikke at utviklingsplanen for øvrig ble stadfestet av meg. Behovet for spesialisthelsetjenester vil endre seg over tid. En utviklingsplan kan peke på ønsket utviklingsretning for sykehusene i helseforetaket, hvilke tiltak som er nødvendige for å møte framtidens utfordringer, og den skal støtte opp om et overordnet felles mål. Men det vil alltid kunne skje mindre endringer underveis i en planperiode, som følge av løpende vurderinger knyttet til den daglige driften.

Kjersti Toppe (Sp) [12:44:33]: I denne diskusjonen legg mange merke til at Sjukehuset Telemark har harde innsparingskrav og innan 2023 må fjerna 126 årsverk eller spara inn over 200 mill. kr. Mange ser jo dette kravet i samanheng med at det no vert redusert på Rjukan, altså at grunngjevinga ikkje er fagleg eller basert på pasientbehov, men at det rett og slett er ein måte å koma i balanse i budsjetta på for helseføretaket.

Så har denne saka ei forhistorie. Det var mange som la vekt på det som stod i utviklingsplanen om at det skulle koma eit godt desentralisert tilbod. Eg vil gjerne spørja statsråden: Synest statsråden dette er ei grei oppfølging av det som låg i utviklingsplanen i 2014?

Statsråd Bent Høie [12:45:42]: Som jeg redegjorde for i mitt svar, lages det nå nye utviklingsplaner for sykehusene i Norge, og de skal samles i regionale planer som skal være ferdige i desember. Det vil være naturlig at en da ser på sammensetningen av tilbud og tilpasser dem behovet i befolkningen.

Når det gjelder kravene til å gå i økonomisk balanse ved Sykehuset Telemark, er de ikke annerledes enn for andre sykehus. Sykehusene må både klare å drive innenfor de rammene som Stortinget har gitt dem, og samtidig ha mulighet til å ha egenkapital til de investeringene som de står overfor.

Sykehuset Telemark har hatt store omstillingsutfordringer. De endringene vi gjorde i sykehusstrukturen i Telemark, var nettopp et viktig bidrag til at Sykehuset Telemark skal kunne løse oppgaven for befolkningen i hele Telemark på en bedre måte i framtiden.

Kjersti Toppe (Sp) [12:47:00]: Eg får da lyst til å spørja statsråden om Sjukehuset Telemark faktisk har spart noen pengar på å leggja ned akuttfunksjonane på Rjukan og i Kragerø. Det reknestykket hadde det vore greitt å ha sett, for eg veit at det har vore utfordringar òg på dei andre sjukehusføretaka, og at det framleis er ein svært pressa økonomisk situasjon. Men det er interessant å høyra at statsråden seier at ein utviklingsplan ikkje er bindande, men berre eit ønske og ein ambisjon om korleis dette kan verta, og at dette heile tida må justerast. Da vert det òg vanskeleg for befolkninga å ta på alvor det som står i desse planane, som mange oppfattar som ein lovnad frå Stortinget og regjeringa, spesielt når ein mistar akuttfunksjonane.

Ein sa i utviklingsplanen frå 2014 at det jamleg skal vurderast kva ein ytterlegare kan desentralisera. Ser statsråden det som ein moglegheit?

Statsråd Bent Høie [12:48:05]: Ja, det er en veldig viktig føring som ligger i nasjonal helse- og sykehusplan at oppgaver som det er fornuftig å desentralisere, skal desentraliseres, og det som må sentraliseres, skal sentraliseres – nettopp for å sikre et godt tilbud lokalt.

Men hvis en kan konsentrere et tilbud som er planlagt for innbyggerne, og som ikke er et akuttilbud, om færre dager, og dermed sikre at en får brukt ressursene bedre for hele befolkningen, er det fornuftig. Det regner jeg med at representanten er enig i at er fornuftig, sånn at en får utnyttet helsepersonell, kompetanse og ressurser på en god måte for hele befolkningen.

Jeg tror ikke det kan være noen tvil om at hvis Sykehuset Telemark hadde blitt pålagt å opprettholde akuttilbudet både på Rjukan og i Kragerø, hadde de økonomiske utfordringene de står i, vært betydelig større enn de er i dag.


Artikkeltags