Morgenstund med avis og morgenkaffe er vanligvis en bra start på dagen.

Lørdag morgen kjente jeg høy grad av ubehag etterhvert som den omfattende artikkelens innhold og vinkling ble åpenbar. I følge RA hadde Hardangervidda Villreinnemnd, og dermed jeg som lokal representant, begått en utilgivelig urett mot en av mine sambygdinger. Ikke greit å være ansvarlig for og høyst beklagelig, - dersom det hadde vært riktig.

RAs redaktør og journalist slår uten blygsel fast hvilken versjon av virkeligheten som er sann og

bør være gjeldende. Det er nå slik at enhver «sannhet» har en subjektiv og en objektiv side.

Det er en ærlig sak å være uenig i de lover, forskrifter og planer som gjelder, - og å være uenig i de vurderinger som gjøres. Men slik denne saken er fremstilt tillegges villreinnemnda både myndighet og meninger som er både feilaktige og helt urimelige. Nemnda sin hovedrolle er å være villreinens ombud og dermed kjempe for villreinens beste i alle saker. Vi er pålagt å gjøre dette innenfor rimelig strenge føringer i gjeldende lover, forskrifter og planer. Når RA langt på vei «slakter» arbeidet nemnda gjør, må vi få kommentere noen av de drøyeste påstandene i denne saken:

Overskriftene;

• «....fikk nei til å erstatte gammel hytte med ny – milliardær fikk ja til tre»

Påstanden treffer nok folks rettferdighetssans, men gjør den ikke sannere av den grunn.

Sammenligningen halter på alle punkter. Hovedpoenget er at søker i dèt tilfellet faktisk eier fire hytter og søkte om tiltak som er innenfor gjeldende regelverk i nasjonalparken. Nemnda kan ikke endre eiers rettigheter, men vi kan uttale oss kritisk dersom eiere søker om tiltak utover sine rettigheter når dette er negativt for villreinen. Så bør det være unødvendig å nevne, men nemndas uttalelser er selvsagt aldri påvirket av søkers finansielle situasjon!

• «Nei og atter nei fra Villreinnemnda» ..... «Villreinnemda har det siste ordet i alt,

og grunneiere og politikere i Tinn har null og niks de skulle ha sagt».

Påstanden oppleves som en grov generalisering og nedvurdering av arbeidet i Villreinnemnda.

At demokratiske institusjoner settes opp mot hverandre og nedvurderes i lokal offentlighet,

er trist og dessuten alvorlig for demokratiet. Nemnda gir kun uttalelse i byggesaker, - det er Tilsynsutvalget og/eller Statsforvalteren som gir tillatelse/avslag i nasjonalparken. Kommunen

gir tillatelse/avslag utenfor nasjonalparken. Videre skal nemnda følge føringer som er gitt i Verneforskriften og tilhørende forvaltningsplan i nasjonalparken, - og Regional plan for Hardangervidda utenfor nasjonalparken

• Villreinnemnda «vil ikke at det skal bankes inn så mye som en spiker i den gamle hytta»

Hvor har du det ifra, Torfinn Skottet? Villreinnemnda har verken ønsker eller myndighet å stanse søker i å gjøre vedlikehold og fornying. Vi behandler saken ikke søker. Kommunenes tilsynsmyndighet behandler eventuelle dispensasjoner.

Villreinnemnda og jeg som lokal representant må tåle at det stilles kritiske spørsmål til de uttalelser som gis. Det er normalt en styrke for demokratiet at dèt skjer. Men det forventes at RA som en viktig samfunnsaktør ikke tillegger oss myndighet og meninger som er totalt urimelige som i dette tilfellet.

Vigdis Røsshammer, lokalt medlem for Villreinnemnda for Hardangervidda