Barn i familier med vedvarende lavinntekt har større risiko for å falle ut av skole og arbeidsliv, har dårligere fysisk og psykisk helse og presterer ofte dårligere på skolen når familien har dårlige sosioøkonomiske forutsetninger. Det kommer frem i undersøkelser som er gjort i samarbeid mellom FHI, Bufdir., IMDI, Helsedirektoratet, NAV, KS og Utdanningsforbundet. FHI påpeker at kommunene etter Folkehelseloven skal rette sine virkemidler inn mot å redusere sosiale forskjeller.

- Sosial ulikhet er ikke en naturlig ulikhet, men en type urettferdighet som bør snus, og som har betydning for barns helse og oppvekst, uttaler forskere i FHI.

Når tallene knekkes ned på kommunenivå viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) at Tinn har høyere andel enn landsgjennomsnittet. Den viser at flere barn vokser opp i lavinntekstfamilier. Fra 2014 - 2019 har Tinn hatt en markant økning i andel familier med vedvarende lav inntekt i forhold til landet i sin helhet. Denne økningen går også inn i 2020.

- Sammensatt

Christine Kollenberg, kommunalsjef for oppvekst og skole i Tinn kommune, påpeker at dette er sammensatt.

- Hva tror du er grunnen er til økning i fattige familier i Tinn?

- Jeg tror det er komplisert og flere faktorer som spiller inn. Til tross for et gunstig boligmarked er det mye sesongarbeid og varierte stillingsstørrelser, noe som kan gjøre den økonomiske situasjonen ustabil for enkelte i Tinn. Det kreves ofte formell kompetanse, og det kan være vanskelig å få en langvarig stabil tilknytning til arbeidsmarkedet, sier Kollenberg.

Videre forteller hun at disse familiene i utgangspunktet har et lavt inntektsgrunnlag for beregning av stønad, for eksempel uføretrygd, eller de har ikke har krav på andre ytelser fra NAV enn sosialhjelp.

- I 2012-2018 økte andelen sosialhjelpsmottakere i Tinn, delvis på grunn av økt innvandring. Men 1. januar i 2019 ble det bestemt at barnetrygden skulle holdes utenfor ved beregning av sosialhjelp, opplyser Kollenberg.

Hun understreker at kommunen gjør en rekke tiltak for jevne ut sosiale ulikheter (se nede i saken)

Rimelige aktiviteter

Det kan heller ikke utelukkes at tallene blir påvirket av at Tinn har opplevd fraflytning de siste årene - som igjen påvirker innteksfordelingen og indikatorene.

SFO-leder Ajdin Pasovic på Rjukan barneskole sier at familier kan søke gratisplass til barn på SFO hvis familiens inntekt samlet er under 3G.

- De fleste familiene som søker om gratisplass er flersspråklige. I år har vi 11 barn med gratis plass der kun ett av barna opprinnelig er norsk, forteller Pasovic.

Må informeres

Pasovic og Kollenberg opplyser at det finnes mange tiltak i kommunen hvor familier med lav inntekt kan søke om gratis og rimelige aktiviteter.

- Røde Kors organiserer ferie for alle hvor familiene kan søke på ulike typer sommerferie hvor alle kostnadene dekkes for hele familien. Frivillighetssentralen og ungdomsleder organiserer mange utflukter i nærområdet med overnatting og aktiviteter, opplyser SFO-lederen.

Han mener at kommunen gjør mye for at barn fra familier med lavinntekt skal få delta på ulike aktiviteter.

- Men det er viktig at vi som har kontakt med familiene informerer dem om de tilbud som finnes og hjelper dem med å søke. Men det er ikke lett hvis du ikke kan språket, mener Pasovic.

- Min kjernesak

Ordfører i Kristiansand Jan Oddvar Skisland (Ap) har lenge jobbet systematisk for å motvirke økte sosiale forskjeller i sin kommune. Han har vært en markant lokalpolitiker for å løfte opp dem som sitter nederst ved det norske bordet.

- Å jobbe aktivt med ulike prosjekter for å utjevne og forebygge denne type urettferdighet er min kjernesak. Det gledelig at kurven på lavinntektsfamilier har flatet ut den senere tid, sier Skisland og videre:

- Jeg tror at noe av grunnen til generell økning av fattige familier er at sosialsatsene og trygdene ikke har fulgt lønnsutviklingen, og at det også er store svingninger i arbeidsmarkedet i mange kommuner, sier sørlendingen.

Han konstaterer at fremmedspråklige overrepresentert i familier med vedvarende lavinntekt.

- De skiller seg fra norske lavinntektsfamilier fordi det i disse husholdningene som oftest er to foreldre mens det i de norske primært er enslige forsørgere. Å snu denne trenden er et hardt og tidkrevende arbeid og krever politisk vilje, samarbeid, økonomi og et næringsliv som tar ansvar, mener Skisland.