Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vidar Stang skriver i svar på mitt leserinnlegg, at han etterlyser mitt engasjement/ bidrag.
Jeg brukte kreftene mine på utvalgsarbeidet, der jeg trodde fokuset skulle være å lage en god intensjonsavtale med sykehuset Telemark som et grunnlag for å bygge Rjukan medisinske senter.
Undertegnede arrangerte møter for utvalget med sykehus-ansatte, sykehusets venner, tillitsvalgte, teknisk personell, jordmor osv. slik at utvalget kunne få tilgang på den kompetansen som allerede lå tilgjengelig.
Jeg etterspurte handling, foreslo personer som kunne sette seg ned å se på antall polikliniske. radiologiske konsultasjoner Tinn pasienter fikk utført, slik at vi hadde konkrete tall med videre i forhandlingene. Jeg etterspurte involvering fra oss i utvalget, det var stort sett sekretær og utvalgsleder som kjørte solo. Jeg reagerte sterkt på at flere av forslagene som kom på bordet ikke hadde noen mening medisinskfaglig sett osv.
Det gikk lange perioder uten noen aktivitet, og når utvalgsleder oppfattet et godt samarbeid med sykehuset Telemark, svarte sykehus-ansatte at de opplevde noe helt annet, og at nøkkelpersonell ble fjernet i forhandlingsperioden.
Undertegnede forsøkte å få utvalgsleder til å påvirke dette og få sykehuset til å fryse stillinger i denne perioden, men sykehuset ble ikke kontaktet.
Samtidig var arbeidet strengt taushetsbelagt, og det var bare leder av utvalget som skulle uttale seg på utvalgets vegne.
Jeg skrev i et sammendrag til utvalgsmedlemmene under perioden dette var taushetsbelagt, at jeg opplevde at det føltes meningsløst å være med på et prosjekt jeg ikke opplever meg delaktig i og som fattet beslutninger som ikke på noen måte medisinskfaglig var forenelig for å skape Rjukan medisinske senter.
Å etterlyse mitt engasjement når utvalget regelrett ble «kuppet» av administrasjonen som overhodet ikke ønsket samarbeid med sykehuset, faller på sin egen urimelighet. Her virker det som målet er å ta «budbringeren» i den hensikt å tåkelegge budskapet.
Vidar du satt i samme utvalg som meg, og hva syns du om utvalget? Syns du arbeidet var målrettet og bra?
Syns du utvalgsmedlemmene ble involvert?
Opplevde du forhandlinger mens du satt i utvalget, og hvem forhandlet evt. med hvem?
Om det finnes en slags avtale hvordan ser den ut, og hva slags betydning har den, siden virksomheten på sykehuset nå legges ned?
Erfarte du at undertegnede gjentatte ganger uttrykke frustrasjon og forsøk på å nå fram med medisinsk faglige argumenter uten å lykkes?
Du skriver videre at du er bekymret for at folkevalgte nå ikke skal være med i helsehus prosessen, og at det nå er «lov» for administrasjonen å ikke ta med folkevalgte, men velge ut personer de selv ønsker.
Da må jeg jo spørre om det har blitt «ulovlig» å ha folkevalgte med?
Om folkevalgte blir parkert, administrasjonen styrer hele prosjektet, hvem står da ansvarlig om noe går galt? Folkevalgte kan ikke ta ansvar for prosjekter de ikke tar del i eller har innflytelse over?
Administrasjonen innleide/ansatte kan slutte når de ønsker, og kan ikke holdes ansvarlig for budsjettsprekk, mangel på planlegging, mangel på nødvendige godkjenninger/fullmakter. stort sett dårlig/mangelfull prosjektledelse.
Det er ikke vanskelig å se paralleller til sykehusutvalget, som var ønsket og satt ned av posisjonen i kommunestyret, men som ikke var ønsket av administrasjonen. Hvem som gikk seirende ut og klarte å» kuppe» utvalget uten at folkevalgte egentlig skjønte hva som skjedde, ser vi tydelig i ettertid.
Nå skal vi bygge midlertidig helsehus, vi skal rive eldres hus for så å bygge nytt helsehus osv, men hva vet vi egentlig om prislappen, og gjennomførbarheten på disse prosjektene? Etterspør folkevalgte det, eller overlates det også til administrasjonen?
Når ingen egentlig har ansvaret betyr det i realiteten at det blir/kan bli satt i gang store prosjekter uten noen form for konsekvensanalyse//kontroll osv?
Det eneste vi i så tilfellet har oversikt over, er at det er vi tinndøler som sitter igjen med regninga og går dette virkelig skeis, vil det få store negative konsekvenser på mange områder og i mange år framover.
Slik jeg ser det, er denne pulveriseringen av ansvar, en alvorlig fare for demokratiet.
