Gå til sidens hovedinnhold

Svar til Stang og Arbeiderpartiet

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I mitt siste innlegg ba jeg arbeiderpartiet fremlegge svar på noen spørsmål vedrørende økonomiske og faglige utfordringer som kommunen må ha dersom kommunestyret velger å kjøpe tidligere Rjukan sykehus.

Som forventet klarer ikke AP å svare på noen av spørsmålene og skal jeg være ærlig så hadde jeg ikke forventet noe heller. Jeg tror nemlig ikke at dere har kunnskapen om det, men at dere kommer til å bruke «kjøttvekta» i kommunestyret for en sak som jeg opplever er blitt en prestisje sak.

Dere representerer folket i kommunen og gjennom det vår felles økonomi. Men det er her jeg opplever at dere mister fotfestet Du sier at du vil se om det er grunnlag for kjøp og ny aktivitet i bygget, men at investeringer og drift vil dere komme tilbake til.

Dette er vel med respekt å melde å begynne i feil ende?

Vi i aksjonsgruppa «Nei til kommunalt kjøp av Rjukan sykehus» har på vår FB side fått enorm respons fra menig mann og kvinne om at kommunen ikke skal bruke penger på dette bygget.

Dette gjør oss enda mer sikre på at denne «kampen» representerer folkesjela i Tinn og at vi klarer å informere folk om hva dette handler om.

Når det gjelder utvalget som posisjonen har satt ned for å utrede dette, så er det nesten ikke å tro hva representanten Linnerud ber om! I RA ber hun om ro for å få gjort effektivt arbeid og at det er negativt fokus og trenering. Hun var vel den personen som lokalt laget mest støy under sykehussaken, med god grunn. Det er da underlig å oppleve at hun prøver å kneble de som er uenig med henne i denne saken.

Videre sier dette utvalget (RA) at de vil se på aktivitet med til eksempel dagkirurgi, gipsestue, poliklinikker og opsjonsavtale med en tidsramme for kjøp.

Høres bra ut det, men Sykehuset Telemark har ingen planer for mer aktivitet og det med privat aktør har jo vi prøvd med dårlig hell.

Og for at leserne skal få innblikk i hva til eksempel gipsstue vil ha i driftskostnader så kan jeg lage et lite eksempel. Innleie av ortoped pr uke: minimum kr. 60000 + kost, reise, sosiale omkostninger m.m. Dette betyr at bare denne legen vil koste kommunen 3 millioner i året. I tillegg kommer medisinsk utstyr, leie av lokaler. Når vi så anslår at når Rjukan sykehus var i drift med Tinn, Tokke og Vinje som nedslagsfelt i snitt hadde 4 til 5 bruddskader i uken, skal en lege sitte der å « blomstre» i håp om at noen banker på døren? I tillegg kommer sykepleiere som skal ha sinn lønn. På ønskelisten til gruppa er også dagkirurgi som da medfører anestesilege med 3 nye millioner i året. Og ikke nok med det så må en ha radiograf i vakt for i dag har Sykehuset Telemark en på dagtid og pasientene brekker ikke alltid arm og ben i kontortiden. Dette blir dyrt!

Når vi da vet at lovpålagte oppgaver lider av begrensa menneskelige ressurser for å hjelpe barn, voksne og eldre i kommunen så blir det helt feil å bruke dette tunellsynet for at enkeltpersoner har lagt mye prestisje i tidligere Rjukan sykehus. Opposisjonen vil vel si at kommunen ikke skal drifte dette, men andre. Det er prøvd og Helseministeren har sagt at Helse Sør-Øst ikke har planer om utvidet drift på Rjukan. Kan det bli tydeligere?

Om ikke dette er nok sier kommunedirektøren at pleie-og omsorgsbehovet må tilpasses kommunens økonomi over tid. Da er det ikke plass til uforutsette utgifter som vi ikke kjenner rekkevidden av.

Derfor ønsker gruppen å arbeide videre med planen om å ruste opp dagens Eldre hus for å få på plass tjenester både innen helse, pleie og omsorg og andre tjenester under ett tak. Da kan en se for seg både bemannede og ubemannede omsorgsleiligheter i tillegg til dag/institusjonsplasser, innovative løsninger / velferdsteknologi, god og effektiv bruk av ressursene og kompetansen vår.

Nå trenger Tinn kommune komme i gang med vårt felles mål om å utvikle et framtidsrettet helse- og omsorgstilbud. I følge Helse og omsorgplan 2018 -2025 trenger kommunen ta sentrale grep for å klare nødvendig omstilling og møte det økte framtidige behovet for helse- og omsorgstjenester. Det haster med å vri tjenestetilbudet fra institusjons- og heldøgnsbasert omsorg til hjemmebaserte og ambulante tjenester for at innbyggere som ønsker bo og klare seg selv lengst mulig i egen bolig. Vi trenger utvikle og videreutvikle tjenester på alle nivå i omsorgstrappen.