Gå til sidens hovedinnhold

Tinn Arbeiderparti formanns overhøvling av Arild Standal

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Stang ut, høyt over mål eller rett og slett et pinlig selvmål?

I lørdagsutgaven av Rjukan Arbeiderblad ble det publisert et leserinnlegg der Tinn Arbeiderpartis formann følte behov for å irettesette en ansatt helsearbeider i Tinn kommune. Hva hadde vedkommende gjort galt? Triggeren ser ut til å ha vært at vedkommende i et Facebook-innlegg hadde tillatt seg å hylle to godt voksne beboere i Tinn kommune, som gjennom en rekke leserinnlegg i RA hadde rettet en del kritiske spørsmål til Tinn kommunes politiske ledelse. Spørsmålene de hadde stilt var relatert til den den politiske ledelsens aktiviteter for å etablere ny virksomhet på det nedlagte sykehuset, samt kommunens (manglende?) initiativer til å igangsette bygging av egnede boliger for pleietrengende eldre. Standal hadde også tillatt seg i sitt innlegg å uttrykke et håp om at det ikke hadde blitt brukt betydelige midler av kommunens midler i forbindelse med forhandlingene med Sykehuset Telemark. I denne sammenheng må det for ordens skyld nevnes at Standal er en aktiv debattant i denne sammenheng og har gjennom en rekke leserinnlegg i RA hatt kritiske kommentarer og stilt en rekke spørsmål til den Tinns politiske ledelse om sykehussaken. Dette har tydeligvis falt leder av Tinn Arbeiderparti tungt for brystet. Men, i stedet for å komme kritikken i møte med utfyllende, saklige kommentarer, så gir han et tilsvar av stalinistiske dimensjoner. Og det, litt over 100 år etter at det Norske Arbeiderparti forlot Komintern. Det er nesten ingen grense for hva Standal har gjort seg skyldig i og Tinn Arbeiderpartis formann er tydeligvis både såret og vonbroten.

Så var det dette med realitetene da! Tinn Arbeiderpartis leder skriver følgende i sitt innlegg:

Fra valget og frem til i dag så er de formelle vedtak gjort, forhandlingsgruppen ble nedsatt og de leverte sin innstilling før sommeren på en opsjonsavtale. Denne avtalen skal nå kommunedirektøren jobbe med... (sitat slutt).

Vel, det er korrekt at kommunedirektøren skal jobbe videre med opsjonsavtalen. Men, sitatet fra kommunestyredebatten er som følgende: Kommunedirektøren initierer på bakgrunn av ovenstående en parallell utredning rundt de økonomiske og faglige konsekvensene som Intensjons- og opsjonsavtalen ser ut til å kunne ha for den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Ifølge referatet fra kommunestyremøtet skal kommunedirektøren, eller en som kommunedirektøren utnevner, fungere som sekretær for forhandlingsgruppen. Det innebærer en ganske ubetydelig rolle i det arbeidet som forhandlingsgruppen skal gjennomføre. Dette divergerer vesentlig fra Tinn Arbeiderparti formanns fremstilling av saksbehandlingen. Det fascinerende er likevel at kommunedirektørens vurderinger i sakens anledning i stor grad er samsvarende med de bekymringer Standal har reist i denne sammenheng.

Innlegget til Tinn Arbeiderpartis formann er også fascinerende lesning med hensyn til styre og stell i Tinn kommune. I 2016 opplyser han at Tinn Arbeiderparti gikk bak ryggen på det sittende kommunestyret og administrasjonen i kommunen og hadde møter med Sykehuset Telemark om mulig samarbeid (etter et potensielt regime skifte i kommunen). For å gjøre dette enda mer pikant så hadde man også fått med seg nåværende ordfører på laget, til tross for at vedkommende på dette tidspunktet innehadde rollen som prosjektleder for ny aktivitet på sykehuset fra kommunens side. Dersom dette medfører riktighet, så er vel dette både illojalt og en særdeles amatørmessig måte å svekke Tinn kommunes forhandlingsposisjon overfor Sykehuset Telemark i denne saken.

Sykehussaken splitter Tinn kommune på midten. Til tross for at Tinn Arbeiderparti ved forrige valg gjorde denne saken til en kampsak så ble det ikke valgskred til støtte for saken. I dag er det altså en særdeles eksotisk flertalls koalisjon i Tinn kommunestyre bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, med en stemmes overvekt. Det sier vel alt om at sykehussaken ikke er en ideologisk sak, men noe ganske annet. I tillegg er kommunens administrative ledelse tydeligvis svært skeptisk til både opsjonsavtale i seg selv og aktivitet på sykehuset i forhold til kommunens ressurser og behov i helse og omsorgssektoren. Det er ikke bare kommunestyret som er delt på midten, hele kommunens befolkning er delt på midten. Tinns befolkning skal leve sammen også etter at denne saken er avgjort uansett hva resultatet blir. I et slikt scenario hadde det kanskje vært klokt med litt mer forsonende og samarbeidende stil fra de som sitter med en ørliten majoritet i styre og stell i dag.

Erlan Netten