Kommende helg, 29. april - 1. mai arrangeres en omfattende, dyptgripende og åpen seminarhelg om temaet borgerlønn/grunninntekt på Rjukan Solarpunk Academy. Dette er et samarbeid mellom Rjukan Solarpunk Academy og BIEN Norge, som er den nasjonale organisasjonen for borgerlønn.

- Intensjonen med seminaret er å introdusere ideen om borgerlønn/grunninntekt til Rjukan og Tinn kommune. Denne seminarhelgen vil bli fulgt opp med et nytt arrangement til høsten. Som en introduksjon til temaet har vi derfor invitert innledere som kan presentere ulike varianter av borgerlønn/grunninntekt og som kan svare på alle mulige spørsmål om grunninntekt, sier Margrethe K. Brekke.

- Seminaret er gratis og åpent for alle, og supplert med kunstnerisk bidrag ved Marianne Heier, tradisjonsrik 1. mai feiring i regi av 1. mai-komitéen på Rjukan og Norsk Industriarbeidermuseum. Seminaret er støttet av Fritt Ord og det kunstnerisk prosjektet er støttet av Norsk Kulturråd, forteller Brekke.

Paradigmeskifte

Rjukan Solarpunk Academy tar for seg fremtidstenkning koblet med industri og kunst. det er derfor naturlig at en sak som borgerlønn og grunninntekt tas opp. Det er sett på som en mulig fremtidig løsning for å løse samfunnets fordelingsutfordringer.

- Det siste store paradigmeskift i global økonomisk historie hadde vi på 1800-tallet, da sosialismens idealer ble artikulert i kjølvannet av den industrielle revolusjonen, mener Brekke.

- I dag markerer idéen om borgerlønn seg - i møte med postkoloniale spørsmål globalt, og postindustrielle spørsmål i vestlig kontekst. Og helhetlig: i forhold til nødvendigheten av bærekraftige omstillinger som tar hensyn til planetens økosystemiske tålegrenser - kan borgerlønn i lokal, nasjonal og global kontekst være en toneangivende nøkkel for en ny forståelse av konseptet "økonomi"?

Dette spørsmålet stilles i kompendiet som er trykket opp i forkant av seminaret, undertegnet av Margrethe Kolstad Brekke.

Hva er borgerlønn?

Grunninntekt, også kalt borgerlønn, garantiinntekt, samfunnslønn eller basic income på engelsk, er en universell og ubetinget inntekt som gis til alle uten behovsprøving og er uavhengig av finansiell status. Den gis også til de som har inntekt fra arbeid. Hovedpoenget med grunninntekt er å sikre at alle har et stabilt økonomisk fundament, uavhengig av livssituasjon. Utenpå grunninntekten kan du selv velge å tjene mer, på samm måte som ellers i samfunnet.

Idéen har fått mer støtte de siste årene fordi man ser at fleksibilitet- og effektivitetskrav i arbeidslivet kan føre til perioder uten inntekt. Den har også fått støtte på grunn av økende økonomisk ulikhet og økt automatisering som vil føre til at mange jobber forsvinner. Det finnes ulike modeller for grunninntekt, men de fleste legger til grunn at den bør være høy nok til å dekke livsnødvendige behov hos individet, som bolig og mat.

Idéen om en grunnlønn, borgerlønn, er ikke ny. Den er båret frem av en 100 år gammel bevegelse, som har vokst seg sterkere hver gang "ulikhet" blir et tema i offentlig diskurs. Samtidens globale utfordringer gjør grunninntekt til en aktuell idé verden rundt, og en del pilotforsøk og tester er allerede blitt gjort i forskjellige sosio-økonomiske kontekster i forskjellige verdensdeler. Per i dag er behovet en utprøvning som strekker seg over tid, hvor en gruppe innbyggere blir tildelt grunninntekt på permanent basis- slik at virkninger og ringvirkninger i et lokalsamfunn kan studeres og evalueres.

Tinn idéelt som teststed

- Tinn kommune vil være et ideelt sted for etablering av verdens første permanente "grunnlønns laboratorium", mener Brekke.

- Hvorfor Tinn og Rjukan?

- Historien om hvordan Norge i løpet av 100 år gikk fra å være verdens fattigste til verdens rikeste land settes gjerne i sammenheng med oljefunn i Nordsjøen, men faktisk så begynte det hele på Rjukan - med oppfinnelsen av kunstgjødsel som reddet verden fra hungersnød. Radikal innovasjon ligger i selve kjernen av kulturarven på Rjukan, mener Brekke.

Sentrumsbebyggelsen i Rjukan ble bygget av Hydro, og etter at Hydro flagget ut på 1990-tallet har fjellbyens unike arkitektur stått halvtom. Byen som i sin tid ble bygget opp med modernitetens radikale innovasjon i hjertet av sin identitet, har igjen behov for radikal innovasjon: Denne gangen bør byggene fylles opp med forretningsidéer som kommer Paris-avtalen, FNs bærekraftsmål – samtidens utfordringer og fremtidens muligheter i møte, sier vestlendingen Brekke som flyttet til Rjukan for noen få år siden.

- Dalene i Tinn kommune har gjennom tidene tiltrukket seg kreative entreprenører, eventyrlystne rallare og bønder som tørr å drive landbruk i bratte bakker. Et "grunnlønnslaboratorium" i Tinn kommune vil for alvor la dette potensialet komme til sin rett; og etablere et unikt miljø for skaperkraft og livskvalitet i eventyrbyen Rjukan og de omkringliggende bygdesamfunn, sier Brekke., og inviterer alle interesserte til å bli med på seminaret.