Åsgrim Ulvsson, egenrådig herse fra Tinn

I det nylig utkomne bind 6 av Flatøybok, finner man en rekke tåtter, eller kortfortellinger fra vikingtiden.

DEL

Forlaget Saga har sendt RA denne fortellingen:

I en av disse, «Tåtten om Torstein Åsgrimsson», tas vi med til tiden rundt Harald Hårfagres rikssamling i siste del av 800-tallet, til overgangen mellom det gamle lokale småkonge- og høvdingstyret til det nye rikskongedømmet. For de gamle høvdingene er dette en vond tid. I Tinn i Telemark sitter hersen Åsgrim Ulvsson som nekter å oppgi sin gamle frihet og uavhengighet, og derfor nekter å underordne seg den nye rikskongen gjennom å betale kong Haralds nyinnførte skatter.

Kong Harald på sin side er misfornøyd med at han ikke har fått inn skatter fra telene, og sender sin slektning Tororm på Tromøy, like øst for dagens Arendal, til Åsgrim for å kreve inn skatten. Åsgrim svarer at hans forfedre har sittet skattefritt på sine eiendommer og at han akter å gjøre det samme, dermed må Tororm returnere med uforrettet sak. Da Tororm hadde dratt kalte han de lokale bøndene til tingmøte. På tinget skal han ha sagt:

Kongen vil trolig ta denne saken tungt. Nå vil jeg sende ham gaver, men ikke skatt, og det skal jeg gjøre som den første av mine menn.

Siden valgte han sendemenn til å føre disse gavene til kongen. Da disse møtte kongen og fortalte at Åsgrim herse nektet å betale skatt, men i stedet sendte ham de medbrakte rikdommene som vennegaver, ble kongen rasende og skal ha svart:

Bær alle gavene hans tilbake. Jeg skal være konge i dette landet og sette lov og rett, og ikke han.

Dermed måtte sendemennene dra tilbake til Åsgrim. Samtidig beordret kongen sine menn til å dra til Åsgrim for å drepe ham og konfiskere hans land og gods. Da Åsgrim igjen hadde satt et ting var kong Haralds menn med Tororm i spissen også til stede. Da Åsgrim nok en gang sto opp mot kongens krav fikk Tororm en trell til å snike seg innpå hersen og drepe ham.

Videre forteller tåtten om hvordan Åsgrims sønn og arving, Torstein Åsgrims¬son, først drar til Tromøy der de tar hevn ved å brenne Tororm inne på gården sin, før de setter kursen mot Island og bosetter seg der. Gjennom flyktninger som Torstein Åsgrimsson har vi bevart en islandsk tradisjon om rikssamlingen og kong Haralds hardstyre, som knapt er kjent fra kongesagaene som i stor grad representerer kongemaktens perspektiv.


Artikkeltags