Å sabotere sabotører

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Rjukangutten og historikeren  Roar Løken  er ute med  boka «Antisabotasjen»

DEL

Da tyskerne trakk seg tilbake mot slutten av 2.verdenskrig, sørget de for å ødelegge havner, elektrisitetsforsyning, telekommunikasjoner, tuneller og bruer. Hensikten var å skape problemer for en alliert framrykking. En kunne se den brente jords taktikk demonstrert i bl.a. Italia Frankrike og Finland.

  Vinteren 1944-45 ble Finnmark og Nord-Troms også brent under den tyske tilbaketrekningen fra Finland og befolkningen ble sendt sørover. Både den allierte overkommandoen og de norske myndighetene i Storbritannia ønsket å forhindre eller i alle fall å begrense slike ødeleggelser i Norge. Professor Leif Tronstad ledet planleggingen av Operasjon Sunshine- aksjonen som skulle beskytte kraftverk og industri på Rjukan, Notodden og Noreanleggene.

  Sivilingeniør Jan H. Reimers fikk ansvaret for å planlegge fem store beskyttelsesaksjoner i samarbeid britiske SOE og Milorg. Operasjon Foscott, Operasjon Carmarthen, Operasjon Polar Bear, Operasjon Antipodes og Operasjon Catterick. Aksjonene ble ledet av offiserer og befal fra de norske styrkene i Storbritannia.

   Til sammen 19000 menn og kvinner i den militære hjemmefronten ble plukket ut til å være med på disse aksjonene. I tillegg kom de 2600 lokale Milorg-soldatene som sto under Operasjon Sunshines ledelse. Det kom derfor til å bli langt flere motstandsfolk som var aktive i tilknytning til beskyttelses¬oppdrag enn med sabotasjeaksjoner. Oberst Jens Anton Poulsson, som var en av tungtvannssabotørene og som senere overtok som leder for Operasjon Sunshine, da professor Tronstad ble drept, skriver i sin bok «Aksjon Vemork»: «Tungtvannsoperasjonen har fått stor oppmerksomhet. Arbeidet det siste krigs¬året med å beskytte norsk industri mot eventuell tysk ødeleggelse ved alliert invasjon eller ved tysk kapi¬tula¬sjon, er det få som kjenner til. Dette arbeidet var på mange måter vel så utfordrende, vel så krevende»

Roar Løken er født og oppvokst på Rjukan. I 1976 tok han hovedfag i historie ved Universitetet i Oslo. Hovedoppgaven «Militær motstand i Milorgs D16 1940-1945» tar for seg Rjukan, Notodden og Kongsberg med distriktene omkring. Han har også skrevet «The race for the atom bomb – was it decided in Tele-mark?» (2015) og «Tungtvannsaksjonene i kortversjon» (Commentum forlag, 2015). Etter 1976 arbeidet han som lektor ved flere videregående skoler, men det meste av tiden ved Dalane videregående skole i Egersund.

Intervju med Roar Løken

Roar Løken har tidligere utgitt bok om tungtvannsaksjonen, en av de mest kjente sabotasjene utført her i landet . Denne gangen er det vel heller det motsatte som er temaet, i boka Antisabotasjen.

Hvorfor har du valgt å skrive om dette emnet?

Da jeg skrev Tungtvannsaksjonen i kortversjon for et par år siden, støtte jeg på professor Leif Tronstad igjen – en mann som spilte en nøkkelrolle i forberedelsene til aksjonene mot tungtvannsproduksjonen. Tronstad var også svært sentral som leder for Operasjon Sunshine, den mest kjente av antisabotasjeaksjonene. Det gikk opp for meg at svært mange kjente til sabotasjen som han hadde vært med på å planlegge, men de visste lite eller ingen ting om hans rolle i antisabotasjearbeidet. Det måtte bety at svært mange, også blant de som er interessert i okkupasjonshistorien, trolig bare kjenner til litt av dette svært omfattende samarbeidet mellom britiske SOE, Kompani Linge, Milorg, og i en viss utstrekning også svenske myndigheter og polititroppene i Sverige.

Hva er egentlig antisabotasje?

Det viste seg at da tyske styrker trakk seg tilbake fra områder de hadde okkupert mot slutten av 2.verdenskrig, sørget de for å ødelegge havneanlegg, kraftstasjoner, kraftledninger telekommunikasjoner, tuneller og bruer. Hensikten var å skape problemer for en alliert framrykking. Den brente jords taktikk ble demonstrert i bl.a. Italia, Frankrike og Finland. Vinteren 1944-45 ble det meste av bygninger og infrastruktur i Finnmark og Nord-Troms også brent ned eller ødelagt under den tyske tilbaketrekningen fra Finland. Både de allierte og norske myndighetene ville forsøke å forhindre slike ødeleggelser i Norge. Fem store beskyttelsesoperasjoner ledet av offiserer og befal fra de norske styrkene i Storbritannia (Foscott, Carmarthen, Catterick, Polar Bear og Antipodes), ble planlagt. Til sammen 21 600 menn og kvinner i den militære hjemmefronten ble plukket ut til å være med på disse aksjonene. Dermed var det langt flere motstandsfolk som var aktive i tilknytning til beskyttelsesoppdrag enn til sabotasjeaksjoner.

Er det en lokalhistorisk bok du har skrevet?

Svaret må bli både ja og nei. Antisabotasjeaksjonene foregikk fra Sørlandet til Lyngenfjorden i Troms - både langs kysten og i innlandet. Derfor dreier det seg ikke om ett distrikt, men om hele landet. Men boka er delt opp etter Milorgdistriktene, og du kan du vel si at beskrivelsen av det arbeidet som foregikk i de ulike distriktene på en måte er lokalhistorie. Når det er sagt, må jeg legge til at jeg også forsøker å sette norsk motstandshistorie inn i en europeisk sammenheng, slik at det blir mulig å se utviklingen i Norge i et større perspektiv. Jeg har forsøkt å sammenlikne det norske antisabotasjearbeidet med det som skjedde i andre okkuperte land som Italia og Hellas, men spesielt har jeg forsøkt å forklare hvorfor utviklingen ble så forskjellig i de to okkuperte nabolandene Danmark og Norge.

Hvem kan ha interesse av å lese boka?

Jeg tror at alle som er interessert i okkupasjonstiden og 2. verdenskrig vil finne noe av interesse. Jeg har forsøkt å sette antisabotasjearbeidet i Norge inn i en sammenheng, slik at leserne får vite hvorfor det ble satset så mye på antisabotasje i Norge fra både britisk og norsk side.

Det er trolig svært mange som vet at bestefar eller kanskje en annen slektning var aktiv i de norske politistyrkene i Sverige, eller i det militære motstandsarbeidet mot slutten av okkupasjonstiden, men som aldri helt har forstått hva de holdt på med. Jeg tror nok at en del av dem vil finne forklaringen i denne boka.

Svein Kåre Gunnarson

Artikkeltags