Torsdag er det klart for arrangementet «Hvem skal eie vannkraften? Konsesjonslovene i 100 år" på Vemork. En markering med foredrag, innlegg og kulturelle innslag. Birger Hovden (Ap) mener det må mobiliseres skal  konsesjonslovene overleve 100 nye år.

-     Nasjonal kontroll med kraftressursene har vært en forutsetning for den velstandsutvikling vi har hatt etter krigen, mener Hovden, som er styremedlem i Kraftfylket som er en sammeslutning av ni fylker med stor kraftproduksjon.

Nå mener han det står et viktig slag om kraftressursene.7. november fremmet regjeringen forslaget om tilslutning til EUs energibestemmelser om naturgass og elektrisitet, inkludert tilslutning til EUs energibyrå ACER. Stortingsflertallet har allerede satt av penger til kontingent til ACER i 2018. På nyåret kommer saken opp i Stortinget.

-      Regjeringen mener at EØS-avtalens overvåkingsorgan ESA formelt skal fatte beslutningene ACER ellers ville gjort direkte overfor Norge.  Dermed virker det ikke som en suverenitetsavståelse, men det mener vi det er, sier han.

Mens dagens samarbeid er rådgivende, kan ACER fatte bindende flertallsvedtak.

-   Regulatorisk myndighet og styringsmulighet må fortsatt ligge hos NVE og Statnett, mener Hovden og siterer fra høringsuttalelsen.

«Forslaget om reguleringsmyndighet for energi (RME) vil bli en helt ny statsforfatningsmessig konstruksjon, og noe vi ikke har hatt tilsvarende av i Norge i fredstid siden 1905. En slik uavhengig reguleringsmyndighet vil høyest sannsynlig stride mot Grunnlovens prinsipper. Med regjeringens forslag og tilslutning til ACER vil norsk energi bli en del av EUs energimarked og energi vil bli «den femte frihet». En slik endring vil ventelig gi langt høyere strømpriser i Norge, og dette vil ramme mange samfunnssektorer , ikke minst kraftkrevende industri som med lave energipriser har hatt et viktig fortrinn og betydd mye for å bygge opp landets næringsliv og velferd»

-    Dette var et enstemmig vedtak som også representanter fra Høyre var med på. De har satt seg inn fagfeltet og frykter for hvilke konsekvenser en slik tilslutning til EU vil bety, sier Hovden.

Foreløpig har kun Sp og SV signalisert at de vil stemme nei til å slutte seg til ACER.

- Hva kommer Ap til å stemme når saken kommer opp i  Stortinget?

-     Akkurat nå er det en stor høringsrunde og det er ikke konkludert, men jeg håper Arbeiderpartiets representanter forstår hva som er på spill og at de  stemmer som et arbeiderparti, sier han.

Hovden var også en del av det flertallet som stemte for en tilsvarende høringsuttalelse da saken kom opp i sist møte i Telemark fylkesting. Her het det i siste setning «Telemark fylkesting mener norsk kraft skal brukes til å utvikle landet og ber regjering og Stortinget reservere Norge mot suverenitetsavståelse til EUs energibyrå»

Nylig ble det gjennomført en meningsmåling bestilt av Nei til EU, der spørsmålet var:«Overvåkingsorganet ESA i Brussel skal på vegne av EUs energibyrå treffe bindende vedtak om norsk strøm og kraft. Støtter du at Norge knytter seg til dette?»

44 prosent av de spurte støtter ikke norsk tilknytning til ACER. 38 prosent vet ikke hva de skal mene. 18 prosent er enig. Olje- og energiminister Terje Søviknes sine velgere er blant de mest skeptiske. Ifølge ABC-nyheter går bare  12 prosent av Frp-velgerne i undersøkelsen inn for tilslutning til dette.

-   Ingen suverenitetsavståelse !

Olje- og energiminister Terje Søviknes  anbefaler en slik tilslutning. I et innlegg 1.november i avisa Nationen mente han at «debatten må og bør preges av fakta, ikke av følelser. Fakta er at denne saken verken er en trussel mot norsk suverenitet, eller noe som vil gi høyere strømpriser i Norge.»

Videre skriver statsråden at «Energipolitikk i Europa utvikles både her hjemme og i EU. På de aller fleste samfunnsområder er Norge tett knyttet til våre europeiske naboland. Det gjelder selvfølgelig på energiområdet også. Energipolitikk og rammebetingelser ellers i Europa påvirker hvordan vi utformer vår egen energisektor. I Norge har vi et kraftsystem som i over hundre år har vært basert på den fornybare vannkraften. Dette, og at vi i dag har overskudd av fornybar energi, er unikt sammenlignet med de aller fleste andre land. Vi var også tidlig ute med å deregulere kraftmarkedet på 1990-tallet. Hovedprinsippene i den norske markedsmodellen er på sentrale områder sammenfallende med intensjonene i EUs arbeid. EU ønsker både å erstatte dagens kull- og kjernekraft med ny vind- og solkraft, og å legge til rette for samarbeid mellom land for å styrke forsyningssikkerheten når kraftproduksjon blir mer avhengig av været. Mange av de grepene vi har gjort her i landet kan tjene som modell for dagens regelverksutvikling i EU.Vi har ikke alltid sammenfallende interesser med våre europeiske naboer i utviklingen av energipolitikken. Dette henger sammen med at utgangspunktet er forskjellig. Ikke bare har vi mye fornybar energi. Mesteparten av vannkraften vår er regulerbar. Det betyr at vi kan produsere strøm når vi trenger den, noe som bidrar til god forsyningssikkerhet. Norge kan dessuten eksportere strøm når det ikke blåser på kontinentet og prisene er på det høyeste, og importere når sol- og vindkraftverkene der går for fullt og prisene er lave. Dette forutsetter god organisering og regulering av markeder og nettvirksomhet, både nasjonalt og mellom land. Behovet for en styrket regulering av energimarkedene er bakgrunnen for EUs tredje energimarkedspakke.Vi vil fortsatt ha kontroll med investeringer i kraftproduksjon og -overføring gjennom vår konsesjonsordning.

EUs energibyrå ACER kommer inn i bildet som et byrå for samarbeid mellom de nasjonale reguleringsmyndighetene for energi. For Norges del er dette Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). ACER skal ikke bestemme hvilken vei strømmen skal gå i strømledningene, det skal markedet gjøre. I visse tilfeller kan ACER løse uenighet mellom nasjonale energireguleringsmyndigheter dersom dette oppstår. For Norges del er det gjort tilpasninger som innebærer at EFTAs overvåkningsorgan (ESA) skal fatte beslutninger. Slike vedtak skal rettes mot nasjonale myndigheter, ikke enkeltpersoner eller bedrifter. Justisdepartementets lovavdeling har vurdert at dette ikke er myndighetsoverføring i Grunnlovens forstand. Likevel skal NVE ha en plass ved bordet i ACER. Dette gir NVE mulighet til å tidlig påvirke ACERs arbeid.

Påstander om at tilknytningen til ACER vil gi dyrere strøm i Norge er direkte feil. Prisene bestemmes av helt andre faktorer. Utvikling av kraftsystemet, bygging av utenlandsforbindelser, konsesjonspolitikk, brenselspriser, støtteordninger og andre forhold som påvirker norske kraftpriser er store spørsmål som på ingen måte avgjøres av et enkelt energibyrå. Det ACER hovedsakelig skal gjøre, er å fremme samarbeidet mellom de nasjonale reguleringsmyndighetene, blant annet gjennom råd og anbefalinger.

Regjeringen følger prosessene i EU tett, og ivaretar norske energiinteresser. Vi vil fortsatt ha kontroll med investeringer i kraftproduksjon og -overføring gjennom vår konsesjonsordning. Og vi vil fortsatt ha en politikk som bygger på en fornuftig balanse mellom utbygging av fornybar energi og nye utenlandsforbindelser, og mellom forbrukernes og kraftnæringens interesser.

Denne debatten må og bør preges av fakta, ikke av følelser. Fakta er at denne saken verken er en trussel mot norsk suverenitet, eller noe som vil gi høyere strømpriser i Norge.