Et reisebrev fra Finnmark av Stein Thyge Hansen, Tinn Austbygd.

7 måneders opphold i 2021 i Kongsfjord, Berlevåg kommune i Finnmark

Kjære lesere

30. januar 2021 var bilen ferdigpakket i Tinn Austbygd og klar for 2400 km til Kongsfjord i Finnmark. Det ble en lang tur på norske vinterveier nordover, som på alle måter gikk helt problemfritt. Fjellovergangene nordover var åpne, kjøreforholdene fine, snø og storm uteble til vi var på plass i Kongsfjord.

I Kongsfjord sto det et neste 100 år gammelt hus i Kobbekroken som jeg hadde leid for å være finnmarking i 7 måneder, fra 1 februar og ut august 2021.

Kongsfjord

er et lite fiskevær eller ei bygd som de sier her oppe. Stedet har ca. 30 fastboende innbyggere og ligger 30 kilometer fra Berlevåg og 50 kilometer fra Båtsfjord, ytterst på Varangerhalvøya. Før 1980 bodde det mange mennesker i Kongsfjord og arbeidet i fiskeindustrien var godt. Med nedgangen i fiske utover på åttitallet kom konkursen i det største bruket, mange mistet jobben og måtte flytte. Kongsfjord er ett av de få stedene i dette området som ikke ble brent under krigen. Berlevåg og Båtsfjord ble brent, da tyske styrker høsten 1944 trakk seg tilbake presset av framrykkende russiske tropper. Mange steder i området ser vi restene etter de installasjonene tyskerne bygde.

Geografisk er vi langt øst i Norge, på nesten samme lengdegrad som Helsingfors i Finland og Istanbul i Tyrkia.

(saken fortsetter under bildet)

I fjor sommer 2020

var vi på ferietur her i Finnmark og besøkte Kongsfjord og Berlevåg. En litt løs ide for ferien i fjor var å besøke alle stedene på Finnmark-kysten hvor Hurtigruta har sine anløp. Under et par dagers opphold i Kongsfjord kom ideen om et lengre opphold i Finnmark, vinter, vår og sommer kunne være spennende.

Etter litt mer tenking, planlegging og god bistand fra eieren av Kongsfjord Gjestehus hadde jeg leid et hus i Kongsfjord. Familien som eier huset, bor i Tromsø og bruker dette som feriehus.

Vinteren på Varangerhalvøya

Før jeg reiste oppover var blant annet det å oppleve mørketid, vinteren her opp og det blå lyset med sprakende nordlys noe jeg så fram til. Må nesten få si at vinter og vær fikk jeg oppleve så det holdt. Mørketiden er over her opp i begynnelsen av februar, men dagene var fortsatt korte, med et skimt av en stigende sol i horisonten. Nordlyset spraket over himmelen, men med -15C og vindstyrke opp mot 30 m/s var det kaldt og lite å gjøre ute trodde jeg.

Her tok jeg nok litt feil, for finnmarkingene tar på seg varmedressen og spør du er svaret; «han e stygg i dag, men vi står han av»

Å følge reportasjene på Dagsrevyen fra fjellheimen hjemme sist vinter med stengte veier og misfornøyde bilister, blei litt fjernt når veien over Kongsfjordfjellet, Båtsfjordfjellet, Ifjordfjellet eller RV 888 til Nordkinn var stengt eller med kolonne flere ganger i uka. Tålmodighet og kjøring i vintermørke, på vinterglatte-, snødekte veier med føykesnø er noe finnmarkingene kan og- de kjører fort.

En annen hendelse jeg fikk oppleve i februar var da snøen i storm fylte motorrommet på bilen min. Da jeg startet hoppet registerreima over og stort motorhavari var resultatet. Uten bil i tre uker ble det, og da kostnadskalkylen kom var jeg glad forsikringen var i orden og dekket kostnadene.

(saken fortsetter under bildet)

I midten av mars

stiger solen igjen en dag over horisonten. Tiden går fort, lyset kommer, men snøbygene og snøstormene er ikke langt unna. Mars og april var vintermåneder hvor det så langt ut fram til våren. I midten av mai er solen opp hele døgnet, snøbyger fortsetter, men mer sjeldne. Så i midten av juni etter et nytt snøfall er sommeren her. Det blir ingen vår. Alt i naturen har ligget på vent og i løpet av et par dager er det sommer, grønt og frodig.

Er man her oppe i Finnmark

over noe lengre tid får man gode kontakter. Med stor gjestfrihet og godt humør tok de oppgaven med å ta seg av en søring fra Telemark med det største alvor. Jeg er utrolig takknemlig for hvordan jeg er blitt møtt, og alle aktivitetene som har jeg fått muligheten til å være med på og oppleve.


Hvordan fange,

slakte og tilberede kongekrabbe var blant det første jeg fikk innføring i. Kongekrabba, eller kamtsjatka-, russerkrabbe ble satt ut i Murmanskfjorden i Russland tidlig på 1960 tallet. Om krabber da rømte eller ble satt ut i havet strides det om, men I 1977 var den kommet til Varanger og etter det fortsatte den videre vest og sydover. Hvor langt sørover den etter hvert kommer er det ingen som vet.

Fangsten av kongekrabbe er her i Øst-Finnmark kraftig regulert med fangstkvoter. Store mengder fangstes med salgspriser som overgår det meste av hva havet ellers gir. Til private husholdninger- / gjestefiske, kan det fanges 10 kongekrabber pr.sesong. Kongekrabben er ellers fredet i april i forbindelse med skallskifte, men både før og etter april er det mulighet for fangst. I tiden da krabbene sto på grunt vann fikk jeg låne en teine som jeg senket rett utenfor bryggekanten på 3-4 meters dyp og røktet med godt resultat.

Så krabbefangst har det blitt. Nykokt kongekrabbe smaker fortreffelig og har vært på bordet flere ganger.

I begynnelsen

av mai var det klart for sanking av måse-egg på holmene her i fjorden.

En tradisjon med gamle røtter og forvaltning er å hente egg fra gråmåka og svartbaken, men også fra andre måkearter. Uttaket av egg følger klare regler, hvor eggene tas fra reir hvor det ligger ett eller to egg. Er det tre egg i reiret har måka antagelig begynt å ruge og eggene får ligge. Når eggene tas begynner måka å legge nye egg. Disse kan også tas og måka legger nye egg. Dette kan gjentas og det sies at måka på denne måten kan legge opp i 10-12 egg. Alle måse-eggene (i motsetning til hønse-egg) er normalt befruktet slik at gjennomlysning må gjøres for å kontrollere at egget ikke er stroppet, dvs at utviklingen av kylling ikke er i gang. Eggsanking fikk jeg gleden av å være med på flere ganger. Kokt måse-egg til frokost eller måse-egg og Mack øl er vel kjent for de fleste.

(saken fortsetter under bildet)

Skreifiske i år

var veldig godt her oppe på Finnmarkskysten med store landinger av stor skrei. Å få tilgang på fersk skrei, lever og rogn til skikkelig mølje var en opplevelse for en Tinndøl, som stort sett har kjøpt torsken frosset på Kiwi. Her ble stor skrei, rogn og lever levert av gode venner på døra. Bratt lærekurve å få en skrei på 4-5 kg på kjøkkenbenken. Det er ikke som å rense ei Tinnsjø-røye. Sløye til tørrfisk, flekke til klippfisk, salte til klippfisk og boknafisk fikk jeg også anledning å lære. Kokt og stekt hyse eller kolje som vi kanskje sier, rødspette og kveite står også på menyen.

En annen fiskeopplevelse var også å kunne sprøsteke egen-skjærte torsketunger. Var heldig, fikk opplæring og tilgang på hoder slik at jeg kunne skjære selv.

Store mengder fisk landes hver dag hvis havet tillater i havnene på Finnmarkskysten, også i Berlevåg. Transporten videre til markedet går døgnet rundt med trailere forbi huset her hvor jeg bor, sørover med fersk fisk til forbrukerne. Tre trailere fisk ut for hver trailer med isoporkasser inn, som en finnmarking sa det. Fiske i ferskvann har det også blitt gode muligheter til, men fangstene har ikke alltid vært de største. En del vann i nærområdet er nok endel utfisket.

(saken fortsetter under bildet)

I havet utenfor

Kongsfjord ser vi ganske ofte småhval og delfiner, eller springer som de kalles . Det forgår jakt på hval og i Berlevåg er det fiskebutikk som ofte har tilbud på hvalkjøtt. Fra kjøkkenvinduet fikk jeg en morgen også se spekkhoggere som kom helt inn på havna i Kongsfjord. Av andre havpattedyr er det særlig selartene steinkobbe, havert vi ofte ser og når vi ferdes i fjøra treffer vi havoteren.

Fjordlaksefiske

som har vært drevet i generasjoner her på Finnmarkskysten har i år i enkelte kommuner blitt forbudt. Dette gjelder blant annet Berlevåg kommune. Jeg hadde gledet meg til å få se og kanskje få delta litt på dette fiske, men bakgrunn for forbudet var alarmerende dårlig oppgang av laks i de store elvene som f. eks Tana. Forbudet gjelder her i Kongsfjord så i år er det ikke fiske etter laks i fjorden. Forbud mot krokgarnfiske har det vært i Sør-Norge siden 2002, mens det har vært tillatt i Finnmark. Krokgarn er et effektivt faststående selektivt fiskeredskap som fisker mest effektivt på mellomstor laks. Mellomstor laks er dominert av hunnlaks, slik at fiske med krokgarn kan være spesielt sårbart for laksestammens formering.

En annen lakesart som derimot er i vekst er pukkel- eller russerlaksen. Som med Kongekrabba kommer også pukkellaksen fra utsetting i russiske elver/hav. Russerlaksen sprer seg vestover og sees på som uønsket, men kanskje en dag er den en ressurs på linje med kongekrabba.

Kystområdene

her i Finnmark er både hekke- og overvintrings-områder for et stort antall fugler med tilknytning til sjø og hav. Om vinteren kommer mange arter i stort antall nordfra og andre østfra til åpent hav, da store havområder i de østre områdene fryser til om vinteren. Finnmarkskysten og særlig de små havnene er oppholdsplass for flere av de arktiske endene. På havna i Berlevåg så jeg i februar blant annet store mengder Ærfugl, Prakt-ærfugl, Stellers-and, Havelle, Siland med flere. Av alkene er Lundefugl, Teist, Alkekonge, Lomvi og Alke på plass.

(saken fortsetter under bildet)


Når lyset og sola kommer

i mars og april kom det nye store flokker med fugler sørfra for å hekke i denne delen av Norge. Hele naturen her i nord har i midten av mai 24 timer lys og alt skal skje. Å gi en oversikt over alle artene er nok litt for omfattende, men noen er mer spesiell enn andre. Havørna dominerer i stort antall av de store rovfuglene, men også Fjellvåken og Jaktfalk er her. I mars kommer Krykkja inn fra havet og i april kommer Rød- og Makrellternene.

De fleste vaderne er også her; Rødstilk, Grønnstilk, Myrsnipe, Heilo, Strandsnipe, Sandlo, Brushane, Steinvender, Fjærplytt og Svømmesnipe for å nevne noen

I småvanna bak fjæra er det Sangsvaner, Laksender og Lomer og i fjellsiden og i kratt er det et mylder av sangere.

Alle er her så her må jeg nesten sette strek og si at er du interessert i fugler er denne delen av Norge et eldorado både vinter og sommer. Søppel i havet er også her langt i nord et problem og rydding i fjæra gjøres som dugnader eller av folk som tar turen og plukker søppel. Å plukke søppel i fjæra er faktisk en fin turoppgave langs havet. Søppel her oppe i nord domineres av garnrester, tauverk, kuler og blåser fra fiskeriflåten. Kanskje så mye som 80 prosent kommer fra drift på havet, mens resten domineres av plast i alle former.

(saken fortsetter under bildet)

Jeg vil avslutte

mitt reisebrev fra Kongsfjord og Finnmark med å si at etter å ha vært her i snart 7 måneder nå, med snart bare noen dager igjen før jeg setter nesa sørover til Tinn Austbygd, er nok dette det mest spennende jeg noen gang har gjort. Det blir derfor litt spesielt den dagen jeg kjører ut av Kongsfjord på FV 890 mot Kongsfjordfjellet, -Tana bru, -Karasjok, -Alta og videre sørover. Det blir rart å reise fra nye venner jeg har fått her opp i nord, fantastisk flotte mennesker. Om de kommer fra nord eller sør, øst eller vest, flotte finnmarkinger alle sammen. Jeg kommer til å savne dem alle, men gleder meg samtidig til å motta og vise dem den samme gjestfriheten hvis noen av mine nye venner kommer til Telemark, og til Tinn.

(saken fortsetter under bildet)

På Facebook

har vi en gruppe jeg administrerer som har fulgt meg i bilder og ord gjennom vinteren, våren og sommeren. Spennende å legge ut, men også med en baktanke om at andre også bør gjøre alvor av drømmer og ideer og ikke bare la det bli med tanken. Finnmark og særlig Finnmarkskysten vil jeg sterkt anbefale selv om avstandene etter sørnorsk standard er svært lange.

På besøk hjemmefra i sommer har flere tinndøler og søringer vært her og gledet seg over en fantastisk del av Norge. En glede har det vært å vise dem alle denne delen av Finnmark som jeg har lært den å kjenne.

Er det noen av leserne som kunne tenke seg et opphold i Kongsfjord i uker eller måneder kan dere ta kontakt med meg, -så skal jeg informere og hjelpe med å finne muligheter for leie av hus.

Finnmark, kjære lesere ……

-her er det spennende, friskt, vindfullt, vakkert og rått.

-her lever naturen 24 timer i døgnet, også om vinteren.

-her er det midnattssol og nordlys.

-her skifter været fort, brutalt og lokalt.

-her er menneskene tøffe, gjestfrie og interesserte.

-her er språket heftig og saftig, -svaret begeistret.

Finnmark leverer.