Tom Parkers hotell

BRANN: «Rjukan Mannaheimens brandkorps» står det på dette postkortet. En god del av disse karene må vi anta bodde på ungkarspensjonatet. Sykkel og håndkjerrer. Brannkiosken ved Skibakkesletta. (postkort Thor Stensrud /tinnkort.net)

BRANN: «Rjukan Mannaheimens brandkorps» står det på dette postkortet. En god del av disse karene må vi anta bodde på ungkarspensjonatet. Sykkel og håndkjerrer. Brannkiosken ved Skibakkesletta. (postkort Thor Stensrud /tinnkort.net)

Av

Engelskmannen Tom Parker – Mandheimens første bestyrer – blir i 1927 engelsklærer for 40 Canada-klare elever på Rjukan - Norges første og eneste emigrantskole.

DEL

Første del om Tom Parkers forunderlige liv sto på trykk i RA lørdag 9.mai. Her følger del 2.

I 1913 vedtok Norsk Hydro at det på tomten ”Ingolfslandsletten II” i Egnehjembyen skulle oppføres et stort pensjonat for ungkarer av arbeidere og lavere funksjonærer. Tegnet av arkitekt Harald Aars som var inspirert av nybarokk stil og engelske forbilder med hage foran bygget. Engelsk var også den første bestyreren av pensjonatet da Mandheimen engang i 1915 åpnet dørene med 39 doble og 13 enkle rom fordelt på 4 etasjer.

Lønningskontoret

Thomas Alfred Parker, født i Sheffield 1.5.1869 ble ufattelig rik ved farsarven på 24.000 engelske pund i 1895. Ved sin overveldende rikdom fikk han bygget Kragerøs flotteste herskapsvilla - som noen år senere ble sykehus. Han hadde investert i dampskip og eiendom - herav etablert Kragerøs første kinematograf i eget bygg, var medeier i manufakturhandel og hadde familiært eierskap til Kragerøs Central Hotel. Videre tillegges stilling som ligningskommisjonær og direksjonsmedlem i byens Kreditbank. Fra statsråd 23.1.1897 ble Parker utnevnt til engelsk – egentlig britisk-vicekonsul i kystbyen.

I 1914 var imidlertid alt gått fallitt, og da Parker kom til Rjukan på slutten av året ble han ansatt på Salpeterfabrikkens lønningskontor. Det var i juni påfølgende år at han ble overført til Rjukan Byanlæg som bestyrer av det nye ungkarspensjonatet.

Hotell

Fra januar 1916 finnes et beskrivende dokument som lar pensjonatet fremstå mer som hotell. I spisesalen var bordene dekket med hvite linduker, blomster og grønt. Det ble ikke sjeldent sølt på dukene men det ble straks rettet opp. Foruten spisestuen var det røykerom og salong. Salongen var fritid for sysler med brettspill og annet. Husets eget musikkorkester holdt også til i salongen for regelmessige huskonserter. Til sportslige aktiviteter inviterte Parker sine beboere til treninger i bryting og boksing og arrangerte interne kamper, som vi omtalte i del 1. Vi vet ikke mye om beboerne som bodde her, men små historier og referanser tyder på at det var mye fest og moro under dette tak.

Stein til Gaustatoppen

En beboer under Parkers tid i 1918 kunne fortelle om to karer som hadde fått tre matpakker fra kjøkkenet til topptur til Gausta mot løfte om å vente med den tredje til toppen var nådd – men denne skulle vise seg å være en innpakket stein som de godt kunne vært oppturen foruten. Kan tenkes at spøkefuglen bak komplottet egentlig var bestyrer Parker selv..

I 1919 takket Tom Parker av i stillingen, men familien Parker ble boende på Rjukan der den tidligere bestyreren fortsatte som ansatt på fabrikkens lønningskontor og arkiv.

Engelsk kursus

Imidlertid kunne forretningsmannen Parker – som alltid hadde likt å drive med mange og ulike aktiviteter – sommeren 1921 ses som Rjukan Dagblads ferieredaktør. Og han annonserte:

«Engelsk kursus for damer. Hvis et tilsrækkelig antal damer melder sig agter undertegnede, ifølge anmodning, at begynde et 4 maaneders kursus i engelsk for nybegyndere. Pris kr. 50 for 2 timers undervisning pr. uke om aftenen. Man binder sig for hele kurset. Tom Parker, Sam. Eydesgt. 171.”

Foruten engelsk annonserte han i 1923 kurser i bokholderi og handelskorrespondanse - som han kunne legitimere som uteksaminert fra Kristiania Handelsgymnas i 1890.


PENSJONAT: Ungkarer, sykkel og hester ved Mandheimen eller Mannaheimen som det står.(postkort Thor Stensrud /tinnkort.net)

PENSJONAT: Ungkarer, sykkel og hester ved Mandheimen eller Mannaheimen som det står.(postkort Thor Stensrud /tinnkort.net)


Radioapparater

1923 meldte han også om følgende til «Herr sorenskriveren i Tinn, Rjukan. Herved tillater jeg mig at anmelde til firmaregisteret at jeg under firma Tom Parker agter å drive handel i Rjukan i Tinn, hvor jeg også har bopæl. Rjukan den 23de mai 1921. Ærbødigst Tom Parker.»

Og i 1925: «Herved meddeles til firmaregistret Aktieselskapet Karl Wang & Co, hvis formaal er at drive handel med radioapparater, radiomateriel, krystallvarer m.m. Aktiekapitalen er paa kr. 200,00 fordelt paa 20 paa navn paalydende- Selskapet styres av Karl Wang og Tom Parker.»

I 1927 da emigrasjon til Canada var et håp ut av arbeidsløsheten, holdt han engelskkurs på norges første og eneste emigrantskole som var opprettet for 40 elever på Rjukan. Det var stor rekruttering til Canada i det lokale bokse- og brytemiljø som kan forstås dit hen at Parker hadde innøvet innflytelse på folk som han kjente.



Aftenposten

At kombinasjonen som Hydroansatt og selvstendig næringsdrivende ikke alltid var like vellykket kan man lese om i Rjukan Arbeiderblad i 1928:

«Aftenpostens korrespondent på Rjukan, Tom Parker, som er funksjonær ved Norsk Hydro, har efter hvad direktør Bjarne Nilssen oplyser til RA fått valget mellom å slutte ved Hydro eller som korrespondent. Han har efter dette innstilt sin journalistiske virksomhet.»

Parker valgte jobben i Rjukanselskapets arkiv.

I 1934 vendte Parker tilbake til Kragerø for pensjonisttilværelse: «Hr Tom Parker forlot i går Rjukan, idet han er pensjonert og akter å slå seg ned i sin fødeby Kragerø. Han var i mange år assistent ved lønningskontoret på Rjukan og var i den siste tid ansatt ved Rjukanfabrikkenes arkiv, skriver Rjukan Dagblad.» Det siste vi har sett er en lokalhistorisk fortelling fra Kragerø som han senere på året fikk publisert i Arbeiderbladet. Thomas Alfred Parker dør 9/7-1941, 72 år gammel.

Det «riktige» navnet er nå - ifølge Tinn kommunestyres vedtak 01.03.18 - Mandheimen.


Artikkeltags