Å sørge for innbyggernes trygghet er statens viktigste oppgave. Styrket beredskap og økt forsvarsevne er en hovedsatsing for Senterpartiet og regjeringen. Erfaring har vist oss at alvorlige ulykker og hendelser kan skje når som helst og hvor som helst. Derfor er det så viktig at vi har tilgang til beredskapsressurser, personell og utstyr i hele Norge.

I vår bevilget vi 500 millioner til sterkere sivil beredskap. Med dette historiske løftet kan vi i større grad forebygge at noe skjer her i landet. Vi kan varsle folk i hele Norge bedre dersom noe har skjedd. Og vi vil være bedre forberedt på å håndtere situasjonen hvis noe først har skjedd.

Beredskap handler om å være forberedt på hendelser som kan sette liv, helse eller nasjonens sikkerhet på spill, og vurdere hvilken risiko vi som samfunn er villig til å akseptere. Det handler om alt fra den lokale beredskapen ved brann eller ulykker til hvordan nødetater og Forsvaret skal forebygge og håndtere dataangrep, terror og krig, eller hvilken egenberedskap av vann, mat og batterier du og jeg bør ha i skapet hjemme.

Regjeringen har bevilget 200 millioner kroner til å forebygge, stoppe og håndtere digitale angrep på en rekke områder i samfunnet. Dataangrepene mot A-media og Østre Toten kommune er eksempler på at konsekvensene kan bli store. Kommunen mistet kontroll over drift av skoler og sykehjem og store mengder sensitive personopplysninger kom på avveie. Vi må være forberedt på flere slik dataangrep. Driften på sykehus, kommuner, vannforsyning eller andre kritiske funksjoner kan bli slått ut over lang tid.

Senterpartiet vil bedre politiberedskapen etter at Høyre sentraliserte politiet. Det siste året har vi opprettet over 140 nye politistillinger og kjøpt inn over 370 nye politibiler som kommer hele landet til gode. I løpet av høsten legger vi frem en opptrappingsplan for bedre polititjenester og beredskap i hele Norge, og vil opprette nye polititjenestesteder der det er behov for det.

Regjeringen vil også gjøre en ny, helhetlig gjennomgang av brann- og redningstjenesten. Det lokale brann- og redningsvesenet er avgjørende for å sørge for min og din trygghet som den mest desentraliserte nødetaten. I tillegg er den frivillige redningstjenesten en bærebjelke i vår sivile beredskap. Derfor har regjeringen sørget for 2000 nye nødnettsterminaler for frivilligheten.

Sivilforsvaret er til stede i hele landet og trår til døgnet rundt når det raser, flommer eller brenner. Regjeringen overtok et sivilforsvar som hadde gammelt utstyr og store etterslep på materiell. I 2022 tar vi igjen utstyrsetterslepet slik at Sivilforsvaret endelig har moderne og oppdatert utstyr til å bistå nødetatene og lokalsamfunn i krise.

I 2022 innfører regjeringen mobil befolkningsvarsling for å nå befolkningen raskt ved en krise. God beredskap og krisehåndtering krever rask og korrekt informasjon til befolkningen. Med det nye systemet kan myndighetene bruke mobilnettet til å sende ut varsel til alle som oppholder seg i Norge og har en mobiltelefon i løpet av sekunder.

Forsvaret er en vesentlig del av vår nasjonale beredskap, og ressursene i Forsvaret kan brukes i fredstid til støtte for øvrige beredskapsaktører. Samtidig, og først og fremst, er det Forsvarets ansvar å ha beredskap for de aller mest alvorlige hendelsene samfunnet kan rammes av. Med en pågående krig i Europa og økt spenningsnivå mellom Vesten og Russland, stilles det økte krav til vår forsvarsevne og til Forsvaret.

Regjeringen har derfor bevilget tre milliarder kroner ekstra til Forsvaret i år. Pengene går blant annet til beredskapstiltak som å øke beholdningen av ammunisjon, personlig utrustning, kritisk materiell og til å fylle opp drivstofflagre. Tiltakene vil gjøre Forsvaret bedre i stand til å reagere raskere og opprettholde aktivitet over lengre tid.

Forsvaret har økt aktiviteten i nord, samt trent og øvd mer både på land, til havs og i lufta. Dette gjør vi for å bygge beredskap som gjør oss i bedre stand til å håndtere en alvorlig krise best mulig.

Regjeringen har også styrket innsatsen på digital sikkerhet både i Forsvaret og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet. I tillegg er Etterretningstjenesten styrket for ytterligere å øke evnen til situasjonsforståelse, særlig i nord. Kommunenes kapasitet til å håndtere cyberhendelser har blitt styrket med 50 millioner kroner ved at staten bidrar til at kommunene kan knytte seg til et cybersikkerhetssamarbeid. Tiltaket vil øke kommunenes evne til å oppdage, forebygge og håndtere digitale angrep.

Matforsyning er viktig for vår nasjonale beredskap. Etter den kalde krigens slutt har norsk matforsyning i stor grad belaget seg på internasjonal handel og import av varer vi ikke selv kan produsere i Norge hele eller deler av året. Regjeringen og Senterpartiet ønsker å styrke matforsyningsberedskapen og ruste oss mot usikkerheten klimaendringer og krig i Europa skaper i det internasjonale matvaremarkedet. Det vil vi gjøre gjennom økt matproduksjon og nasjonal matvareforsyning.

16. mai 2022 inngikk staten ny jordbruksavtale med jordbruket på 10, 9 milliarder kroner. Budsjettøkningene som vi er blitt enige om i årets jordbruksavtale er store, og viser regjeringens tydelige prioritering av norsk jordbruk og matproduksjon i eget land. Jordbruksavtalen vil bidra til at jordbruket kommer over kostnadsbøygen på kort sikt, og samtidig skaper vi trygghet for norsk matproduksjon og matberedskap på lengre sikt. I tillegg vektla årets jordbruksoppgjør betydningen av jordbruksnæringen i nord med et eget Nord-Norge-løft og områderettede tiltak for de tre neste årene. I et langstrakt land der det tar tid å frakte varer fra et sted til et annet, er et levende landbruk i hele landet viktig i beredskapssammenheng. Regjeringen har besluttet å gjeninnføre beredskapslager for korn for å sikre stabil tilgang til kornvarer. Dette har lenge vært en viktig prioritering fra Senterpartiet, og nå er dette arbeidet i gang.

For å stake ut veien for hvordan samfunnet skal arbeide videre med beredskap og forsvar i de neste tretti årene har regjeringen oppnevnt en forsvarskommisjon og en totalberedskapskommisjon. Disse kommisjonene skal fremme forslag til utvikling i sivile beredskapssektorer og i forsvarssektoren. Rapportene skal leveres i 2023 og forventes å bidra til nye satsinger og tiltak for å styrke den nasjonale beredskapen. Norsk beredskap og forsvarsevne skal styrkes videre i årene som kommer.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp), justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) og landbruksminister Sandra Borch (Sp)