Riksantikvar Hanne Geiran sin tale ved åpningen av Tungtvannskjelleren

Kjære forsvarsminister, ambassadør, fylkesordfører, ordfører og direktør, kjære alle sammen!

Historien er i all hovedsak hverdager. Hverdager der folk våknet, spiste, arbeidet og sov, og rett og slett gjorde helt dagligdagse, alminnelige ting.

Men her står vi på et sted hvor det skjedde noe helt utenom det vanlige. Tungtvannskjellerens historie er fremfor alt begivenheter som gir oss den store historien, begivenheter som ennå lever i manns minne, og hos tidsvitner.

Noen sier at Vemork har reddet verden to ganger. Først gjennom kunstgjødselproduksjonen, som ga økt matproduksjon og forhindret sult og nød. Dernest gjennom Tungtvannsaksjonen, som kanskje forhindret en atomkrig. I hvert fall sa de det slik i NRK-serien Jordbrukerne, fra 2021.

Uansett er det få steder i Norge som har betydd så mye for den store fortellingen om krigen i Norge. Vi kjenner kongebjørka i Molde, mange kjenner Blücher og Tirpitz og Jøssingfjord, men alle kjenner Tungtvannsaksjonen.

Historien er dramatisk, og lever videre gjennom bøker, filmer og spill. Det er en historie å være stolt av, en historie om heltemot og å lykkes mot overmakten.

Slik sett er det en sensasjon at vi kan stå her og oppleve det samme stedet i dag, og det er en stor glede for meg å være her på Vemork i anledning av åpningen av sikrings- og museumsbygget.

Hydrogenfabrikken fra 1929, som vi nå står ved restene av, er en viktig del av norsk og internasjonal industrihistorie. Men om lag 40 år etter at den storslåtte fabrikken ble bygget, ble den sett på som gammeldags. I 1977 ble bygget revet på en spektakulær måte: det ble sprengt.

Det sier likevel noe om Hydrogenfabrikkens betydning at Riksantikvaren i 2015 fredet det som kalles Tungtvannskjelleren, 38 år etter at bygget ble revet. Dette er en svært usedvanlig fredning, fordi vi den gang ikke visste hva som var bevart under bakken. Som første, eneste og antagelig siste gang fredet vi faktisk noe vi ikke hadde sett.

Og samme år, i 2015, ble Rjukan-Notodden industriarv innskrevet på den prestisjefylte UNESCOs verdensarvliste, til nå som Norges siste bidrag til listen.

Utgravningen av Tungtvannskjelleren startet i 2017, førti år etter at Hydrogenfabrikken ble revet. Overraskelsen og gleden var stor over å kunne å gå inn rom som fortsatt er bevart.

Ikke et perfekt bevart bygg. Men et industriarkeologisk kulturminne, med bevarte fragmenter etter industrihistorien, og med stor fortellerkraft. 45 år har gått siden Hydrogenfabrikken ble sprengt. Hvorfor ønsker vi alle å legge ned slik en enorm innsats for å bevare og formidle denne bygningen?

Jo, det sier mye om betydningen av fysiske spor, av kulturminner. Å oppleve selve stedet, stå i rommet der sabotørene kom inn, gå i trappen de gikk i. Kanskje var det en overdrivelse å si at verden ble reddet to ganger her på Vemork og Rjukan, men som riksantikvar våger jeg likevel å påstå at i dag kan også kulturminner bidra til å redde verden.

For kulturminner, slik som Tungtvannskjelleren, er del av verdens minnebok, som vi kan lære av. Det er viktig også i dag, da historien fortsatt fordreies og misbrukes. Om ikke lenge er tidsvitnene borte. Men i dag kan vi gå inn i kjelleren, og fortsatt vil historien fortelles med stor styrke her hvor hendelsene foregikk.

For Riksantikvaren har det vært en glede å bidra til utgravningen og sikringen av Tungtvannskjelleren. Staten har gitt støtte. Prosjektet har også mottatt støtte fra andre aktører, og Tinn kommune har vært viktig for å realisere prosjektet. Jeg vil rette en stor takk til alle som har bidratt!

Det er likevel Norsk Industriarbeidermuseum som har gjort den største innsatsen.

Jeg ønsker Norsk Industriarbeidermuseum lykke til med å formidle historien. Slik at også nye generasjoner opplever at historien lever når de kommer hit til Rjukan og Vemork – gjennom at de selv kan stå i det som er igjen av Hydrogenfabrikken på selve åstedet for en av de mest spektakulære og dramatiske hendelsene i Norge under andre verdenskrig.

Gratulerer til alle sammen, og takk for meg.