Snarvisitt fra Karibien

STINAS ØYPARADIS: Det ser ut som et paradis, Richmond Vale Academy på øya St. vincent i den fattige øystaten St. vincent & Grenadinene, der rjukanjenta Stina Herberg driver skole for bærekraft.

STINAS ØYPARADIS: Det ser ut som et paradis, Richmond Vale Academy på øya St. vincent i den fattige øystaten St. vincent & Grenadinene, der rjukanjenta Stina Herberg driver skole for bærekraft.

Artikkelen er over 1 år gammel

Stina Herberg fra Rjukan bor på den lille øya St. Vincent i øylandet St. Vincent & Grenadinene i Karibien, der hun er aktiv i arbeidet med å gjøre landet til verdens første 100% bærekraftige øynasjon. Men av og til, en sjelden gang er hun hjemme for å besøke familien på Rjukan, slik hun var nå seinhøstes.

DEL

STINA HERBERG HJEMME PÅ RJUKANDu husker sikkert at rjukanjenta Stina Herberg arrangerte hjelpeaksjon for noboøylandet Dominica, som i 2017 ble voldsomt katastroferammet av orkan. Da unnslapp St. Vincent unna, mens orkanen Irma nærmest knuste den lille øynasjonen Dominica.
- Vi hadde det veldig tett på kroppen. Det er som om Oslo skulle bli rammet, og vi opplevde at disse øyene hadde sine aller største orkaner noensinne, sier Stina, og nevner nabolandene Puerto Rico, Antigua, Barbuda, Anguila, Dominica, St.Martin og både de britiske og amerikanske Jomfruøyene - alle opplevde en katastofe der 90% av husene mistet taket.

Lærer bort bærekraft
Stina Herberg driver og er rektor på den private folkehøgskolen Richmond Vale Academy på St. Vincent i øynasjonen St. Vincent & Grenadinene - ett av de fattigste landene i Karibien. Her læres folk opp i økoturisme, økologisk landbruk, dyrkingskurs, dykkerkurs og ikke minst klima- og bærekraftig jordbruk, kurs i praktisk fattigdomsbekjempelse, og moderne desentralisert strømproduksjon via solpanelsystemer og jordvarme. Når Stina besøker Rjukan, og det er ikke så altfor ofte, er det en begivenhet for de hun kjenner. Hun føler hun kommer hjem, men er likevel turist, noe som innebærer å dra på Gaustatoppen for første gang på fem år.
- Det tar 15 timer med fly å ta turen fra St. Vincent, så det blir ikke så ofte, sier Stina.

It's cooking på Rjukan
- Det skapes veldig mye på Rjukan, og i Karibien ville man sagt "It's cooking" når det skjer mye. Og det er det det gjør på Rjukan nå. Jeg følger med takket være internett og sosiale medier, sier Stina.
- Jeg har alltid fått mye støtte fra Rjukan. Positiv oppbakking fra familien, men også støtte til prosjekter, som etter katastrofen i fjor, sier Stina. Hun fikk da muligheten til å fortelle om sitt bærekraftprosjekt på St. Vincent, og Lions på Rjukan ga nettopp nye 10.000 kroner i støtet til prosjektene hennes.
- Det er noen fantastiske, easy going mennensker der, som er fornøyde med lite, sier Stina, som stortrives. Hun har landet der for godt får vi inntrykk av. Øya St. Vincent er havnet dypt i hjertet hennes.

Øynasjonen St. Vincent
- Folk er fattige, men vi har ikke sult. Jeg har jobbet i Afrika under krigen i Mosambik og Angola, så det er store forskjeller. St. Vincent ble bebodd for 7-8000 år siden, og da Christoffer Columbus seilte feil på 1400-tallet og trodde det var India startet en århundrelang lidelse. St. Vincent er det siste landet der som ble koloniert.
- Folk gjemte seg i fjellene. Britene slaktet stort sett hele befolkningen, og dro slaver fra Afrika over fordi lokalbefolkningen nektet å jobbe for dem. Først ble restbefolningen på 5.000 flyttet til en øy uten mat og vann, der halvparten døde, og så ble resten tvangsflyttet til Honduras. Der lever etterkommerne den dag i dag, forteller Herberg.

Omreisende
Stina Herberg hadde eventyrlyst. Det var slik det startet.
- Jeg har en veldig åpen familie. Det startet at jeg skulle komme på utvekslingopphold etter ungdomskolen. Jeg fullførte så gymnaset, men interessen for rettferdighet i verden var jeg opptatt av, så fant jeg den Reisende Folkehøgskolen på Lillehammer. Det var akkurat det som passet for meg. Med en gruppe på 13 dro jeg til det krigsherjede Mosambik i 1991. Der bygde vi skoler og underviste på portugisisk, noe som var en veldig ydmykende og sterk opplevelse. Jeg er utrolig heldig som er oppvokst på Rjukan, der jeg hadde alt, og fikk delta i idrett, svømmeklubben og fikk gitartimer av tom Bråthen og alt, og så komme ned til dette, sier Stina.
Etter det dro hun på Den Reisende Folkehøskolen i Danmark, som dro til India, med buss fra Danmark, gjennom Tyrkia, Iran og Pakistan.
- Mennesker rundt i verden er veldig grunnleggende like, sier Stina.

Lang reise
- Så møtte jeg rjukangutten Christian Schelver som var aktiv i Greenpeace, og det endte med at jeg jobbet i Greepeace i trekvart år. Der var det mye action og mye medlemsverving. Men jeg var ikke aksjonist på den måten, så selv om det er veldig viktig arbeid de gjør, vil jeg heller være med å bygge skoler. Så deretter ble det å jobbe i flykningeleir i Angola, der vi blant annet lagde toaletter. Angolas krig hadde vært mye hardere. Etter Aangola hadde jeg fått bekreftelsen på min utdannelse, og flyttet til Danmark og jobbet med praktisk teoretisk utdannelse for folkehøgskolene, og reiste rundt i Europa med den reisende folkehøgskolen, noe som varte i 10 år, før jeg følte jeg trengte ny utfordring. Da kom jeg i kontakt med de som hadde startet skolen i Kariabia i 80-åra, og som ikke var blitt det de hadde håpet. Så da dro jeg på det som var misson impossible i St. Vincent.

Kursdrift
- Først dro jeg til USA for å starte gjenbruksforretning for å sikre startkapital. Etter to år gikk turen så til St.Vincent i 2007, og der startet prosjektet med øko-tuisme. Skolen er blitt en suksess, og siden har hun vært der i nesten 12 år. Der er miljøsaken blitt en stadig viktigere del av det hun brenner for.
- Vi i øynasjonene står for under 1 % av forurensningen, men får 99% av problemene, sier Stina.
- Fremtiden står i fare - for dyreliv, fauna og mennesker. Europa, USA og Kina især forurenser voldsomt, mener Stina som jobber med bevisstheten i kursdriften der også nordmenn inviteres til kursopplegg med korte og lange kurs, og veldig mye dreier seg om fattigdomsproblemer, klimaendringer og bærekraft. Nå er Tobias Herberg fra Rjukan der. Ikke nær familie som man skulle tro som følge av etternavnene.

- Perspektiv
- Man får et bedre perspektiv på ting, sier Herberg, som ikke er motstander av turisme. Det er heldigvis nå fokus på bærekraftig turisme, og turismen vil bare skape forståelse for de fattige landenes behov og f.eks. mangroveskogene (nærmest regnskog i vann). Men lett er det ikke. Øya Dominica har vært et stjerneeksempel på økoturisme. Dominica har skapt en fantastisk bæredyktig økoturisme, men det ble gruslagt etter orkanene. Derfor er det litt av en jobb. Men Stina har viet sitt liv til det. Tenk på det du som koser deg med trygg norsk jul.

Artikkeltags