Det er altså en seig myte som Faktisk.no har valgt å ta studere, og kanskje langt på vei har tatt hull på:
Gjentatte ganger har det blitt påstått at Norge var et svært fattig land, eller blant Europas fattigste, rundt år 1900. Ifølge Faktisk.no er det så opplest at Kongen bruker det i sine nyttårstaler, og at statsministerne gjør det samme, og vår egne nylig avgåtte verdensarvkoordinator Øystein Haugan har også for vane å fortelle det i historien om da Norsk hydro starter, samtidig med at Norge ristet av seg svenskesyndromet. Ja, dette er et fast ritual når fortellingen om verdensarven Rjukan - Notodden Industriarv skal formidles.
Men stemmer egentlig det?
Var egentlig Norge blant Europas fattigste land for 100 eller 120 år siden? Var den norske befolkningen mer utsatt for nød, sult og fattigdom enn resten av Europa?
"En misforståelse!"
Faktisk.no tar opp problematikken fordi professor emeritus i moderne historie ved Universitetet i Oslo, Jan Eivind Myhre har gått ut og sagt noe annet. I 2019 arrangerte han seminaret «Var Norge fattig rundt 1900? Historien til en misforståelse» ved Det Norske Videnskaps-Akademi. I 2021 ga han ut boken «Myten om det fattige Norge».
– Nei, det stemmer ikke. Myten om at Norge var et fattig land for hundre år siden, er rett og slett ikke sann, mener han.
– Når jeg snakker om myten om det fattige Norge, pleier jeg å sitere den svenske historikeren Bo Stråth som, med særlig vekt på Norge, sa «mycket modernare enn Norden gick det inte at vara i Europa kring 1900», sier han til Faktisk.no.
Myhre viser til at Norge selvfølgelig var fattig for hundre år siden om man sammenligner med dagens oljenasjon. Men sammenlignet med resten av verden og Europa på den tiden, stemmer det ikke, mener han.
– Norge var i 1905 ikke like industrialisert som de fremste vesteuropeiske stater. Men, vi var et ganske avansert land som hadde gjennomgått en sterk industrialisering. Norge lå midt i laget blant vesteuropeere tidlig på 1900-tallet.
10. rikeste i Europa
Ifølge statistikk-nettstedet Our World in Data, lå Norge i 1899 på tiendeplass i Europa hvis vi rangerer etter brutto nasjonalprodukt (BNP) per innbygger. Her legger de til grunn økonomen Ole Honningdal Gryttens arbeid fra 2015.
– Rundt århundreskiftet hadde Norge flere industrier å spille på. Allerede i 1870 var vi verdens tredje største skipsfartsnasjon i absolutte tall. Bare Storbritannia var noe særlig større, og USA var omtrent på nivå med Norge, sier Myhre til Faktisk.no.
– I tillegg hadde Norge flere viktige eksportnæringer, blant annet fisk og skogsprodukter som ekspanderte noe voldsomt på 1800-tallet.
Legger vi utelukkende det økonomiske samlebegrepet brutto nasjonalprodukt (BNP) per innbygger til grunn, lå Norge altså omtrent midt på treet i Europa. Men vi lå ganske langt ned på listen hvis man kun ser på vestlige, industrialiserte land.
Myhre mener imidlertid at begrepet fattig eller rik omfavner mer enn økonomi. Man er nødt til å legge til grunn flere parametere, mener han.
Flere analyser
Ifølge en gjennomgang og analyse Statistisk Sentralbyrå (SSB) gjorde i 2005, var Norge langt fra inntektstoppen i Europa da vi ble selvstendige i 1905. «Et fattig land i Europas periferi» blir Norge kalt. Denne analysen er skrevet av de to økonomene Ådne Cappelen ved SSB og Erling Røed Larsen, nå forskningssjef ved Oslo Met.
Cappelen og Røed Larsen baserte seg på en annen modell for utregning av BNP per innbygger enn det Our World in Data har gjort. De legger den britiske historikeren Angus Maddison sine analyser til grunn.
Det ble ikke ble ført nasjonalregnskap for hundre år siden på samme måte som i dag. Derfor er økonomene nødt til å bruke ulike modeller for å regne seg frem til totaløkonomien for en nasjon på den tiden. Maddison var en britisk forsker som i en årrekke jobbet med å analysere seg frem til sammenlignbare tall for nasjoners økonomi. Da han døde i 2010, fortsatte akademiske kolleger arbeidet, og tallene er oppdatert frem til 2018.
Ifølge Maddison sine tall lå vi på 11. plass i Europa da vi ble selvstendige fra Sverige. Norge lå foran Øst-Europa og land som Spania, Hellas og Finland. Men bak andre vestlige, industrialiserte land som Frankrike, Storbritannia, Sverige og Danmark. Per innbygger var vi for eksempel bare halvparten så rike som Belgia, men dobbelt så rike som Bulgaria.
Var Norge rikt?
Myhre trekker frem flere parametere, utover de rent økonomiske, som viser hvor langt fremme Norge var i forhold til resten av verden.
Her nevner han at Norge var verdens mest lesekyndige land, og utdanningen ble god, noe som hadde virkninger på industrien og jordbruket. En opplyst befolkning der tilliten til styresmaktene og tilliten til hverandre stor. Norge fikk stemmerett for kvinner allerede i 1913.. I 1900 var det ingen andre land som hadde en høyere forventet levealder enn oss. Ifølge Our World in Data var det over ti år lengre enn snittet for Europa.
– Etter 1814 kunne nok folk sulte i Norge, men det var ingen hungersnød som det fantes i andre land. Det vi ikke dyrket selv av korn, importerte vi. I tillegg til at vi hadde tilgang på fisk, forteller Myhre.
Den tredje faktoren han peker på, er det norske helsevesenet som var bedre enn de fleste.
Det norske jordbruket sto ganske sterkt og klarte seg ganske bra. Til tross for at bare tre prosent av arealet i Norge var dyrket mark. Bøndene livnærte seg av andre næringer som for eksempel transport, fiske, gruvedrift og bergverk. Altså hadde de mange bein å stå på i møte med eventuelle kriser.
Men den kanskje aller viktigste grunnen til at Norge klarte seg så bra rundt århundreskiftet, er ifølge Myhre den allerede nevnte tilliten kombinert med hvor velstyrt nasjonen var. Spesielt etter at formannskapsloven og lokalt selvstyre ble innført i 1837, og riksrevisjon allerede i 1816. Det var folkets måte å kontrollere forvaltningen og regjeringen på.
Utvandring fordi vi kunne
Ett argument har Myhre hørt mye som bevis for at Norge var et fattig land.
– Utvandringen fra Norge var svært høy, nest høyest i Europa etter Irland.
Og dette brukes som bevis for at Norge var svært fattig. For hvis ikke vi hadde vært så fattige, hvorfor hadde vi da utvandret?
Men Myhre er ikke enig. Ifølge ham var utvandringen et eksempel på at Norge var rikt.
– Nordmenn dro til Amerika fordi mulighetene nok var dårlige her hjemme, og bedre der borte. Men de hadde muligheten til det, sier Myhre.
– Og så kunne nordmenn faktisk lese og skrive om det som skjedde i Amerika. Brev derfra ble delt mellom nordmenn som leste om mulighetene, og nordmenn var relativt sett såpass rike at de hadde råd til en billett.
Myhre mener altså at Norge ikke hadde så høy utvandring fordi vi var fattige, men fordi vi var rike, moderne og avanserte.
– De kom selvfølgelig fra kummerlige kår i Norge, og var ute etter et bedre liv. Men de hadde muligheten til å søke det livet fordi Norge var et avansert og rikt land sammenlignet med andre i Europa. Jeg snur det altså på hodet, sier Myhre til Faktisk.no.
Dette hører til en mye grundigere artikkel på Faktisk.no med grundigere gjennomgang av argumentene, og som du bør lese:
Les hele artikkelen på Faktisk.no: Hvor fattig var Norge for 100 år siden?
Så kanskje den beste Øystein Haugan og andre som formidler verdensarven må modere sine uttalelse ren liten smule nå?
