(Hardanger Folkeblad) – Villreinutvalet har teke imot innspel frå fjellstyre og rettshavarar og svært mange synest å vera usikre eller ueinige i korleis kunnskapsgrunnlaget om cwd skal forstås. Mange gjev uttrykk for at dei antek at cwd er ufarleg for bestanden anten den har vore her i kort eller lang tid, heiter det i forslaget til ny bestandsplan for Hardangervidda villreinområde.

I midten av desember varsla Hardangervidda villreinutval at det vert sett i gang ein prosess for utarbeiding av ny bestandsplan for villreinbestanden. Målet er at ny plan med konkrete bestandsmål skal vera vedteke før drøfting av kvote og verkemiddelbruk for jakta 2023.

Dette var bakgrunnen for at villreinutvalet sende ut 26 spørsmål til dei ulike valda kring Hardangervidda. Eit vald er den minste geografiske og juridiske eining som kan få tildelt fellingsløyve frå kommunen eller villreinnemnda.

På høyring

Utvalet har no send forslag til bestandsplan ut på høyring, og her kjem det tydeleg fram at det er sprik mellom kva myndigheitene meiner cwd er, og kva mange av rettshavarane og fjellstyra legg til grunn. Utvalet presiserer at dei legg myndigheitene si forståing og beskriving til grunn, men vil ta omsyn til fleirtalet av rettshavarar/fjellstyre når dei legg fram bestandsmålet.

CWD/skrantesjuke

Skrantesjuke, eller Chronic Wasting Disease (CWD), er ein prionsjukdom som i fleire tiår har vore kjent hos hjortedyr i Nord-Amerika. I 2016 blei denne alvorlige dyresjukdommen for første gang påvist hos villrein og elg i Noreg, og i 2017 blei den og påvist hjå hjort.

Skrantesjuke har som kjenneteikn gradvis tap av nerveceller i hjernen, nevrologiske symptom og avmagring, og endar alltid med døden.

Kjelde: www.vetinst.no

«De tilbakemeldingene villreinutvalet har fått fra rettighetshavere / fjellstyre viser at svært få har tillit til disse beregningene og definisjonen av «utbrudd». Dette gjør at forståelsen avhandlingsrommet for å kunne utrydde cwd, uten å sannere bestanden, er vesentlig forskjellig når det gjelder tidsperspektivet. Flertallet mener det er behov for mer kunnskap før det avgjøres om cwd skal forsøkes utryddet og før en avgjør hvordan sykdommen skal håndteres. Dette er motsatt av anbefalingene i VKM og fagmyndighetenes utgangspunkt, der det anbefales kraftige tiltak så raskt som mulig, da dette vurderes å ha størst effekt mht. å kunne utrydde (samt begrense) cwd», heiter det i høyringsskrivet.

I arbeidet med ny bestandsplan må villreinutvalet leggja til grunn at det ikkje skal vera uttak av dyr utanom jakt. Ein må difor ha bestandsmål det er realistisk å nå i jakta.

Ventar negative konsekvensar

På bakgrunn av dette råder dei til at hovudmålet er ei årleg tilvekst på 1.500 kalvar. Målet er at ein skal ha mellom 1.400 og 1.700 kalvar målt ved kalveteljinga i juli.

Eit delmål kan vera at det skal vera mindre enn 20 prosent vaksen bukk, altså 2,5 år og eldre i bestanden etter jakt. Utvalet ønskjer om høyringssvar innan 6. mars.

«Den forståelse av sykdommen som er beskrevet i VKM-rapportene og som fagmyndighetene og Regjeringen (samt villreinutvalet) har lagt til grunn, tilsier at anbefalte bestandsmål kan forventes å ha negative konsekvenser. Opprettholdelse av en relativ høy andel og dermed relativt høyt antall voksen bukk i bestanden, samt beregnet sannsynlighet for forekomst av cwd, tilsier at tre år med «vente å se» strategi med stor sannsynlighet kan medføre økt smittespredning. Redusert avskyting av voksne dyr vil gi vesentlig færre cwd-prøver innsamlet hvert år, noe som reduserer muligheten til å dokumentere eventuell endring i smitteforekomst», åtvarar utvalet.