Det har blitt populært å heie på folk i Tinn i det siste, så jeg slenger meg på karusellen. Det er nemlig moro, ufarlig, og ikke minst populært å heie!

Jeg heier på vanlige folk, for det er nå deres tur til å bli heiet på. Jeg heier på folk som driver små virksomheter og tjener egne penger. Dette er folk som ikke ber om fellesskapets midler for egen vinning, men som jobber jevnt og trutt året rundt for å skape det gode liv i Tinn for seg selv og andre.

Jeg heier på de som jobber med barn og ungdom, og på de som tar vare på eldre og pleietrengende. Jeg heier de som gjør alle de oppgavene vi kan ta for gitt: De som sørger for at folk får utbetalt lønn for arbeidet sitt, de som sørger for vedlikehold av infrastruktur, og som får arbeidsplassene til å se rene og pene ut.

Jeg heier på flyktninger som tar seg utdannelse, men som opplever at Tinn ikke "har bruk" for deres tjenester, og flytter på seg for å oppnå sitt potensiale. Jeg heier de som er sjuke og forsøker å leve verdige liv i møte med det offentlige. Jeg heier på alle de som oppdrar barn alene, og jeg heier på alle som har levd et liv og står i det.

Jeg heier noen ganger på gamle gubber med Internettforbindelse, men ikke alltid.

Jeg heier på alle som tør å stille spørsmål ved vedtatte "sannheter", og på de som tør å være prinsipielle i møte med omgangskretsen "mye vil ha mer". Jeg heier på alle som driver med frivillig arbeid for at andre skal oppleve noe bra.

Jeg heier på alle som betaler skatter og avgifter til Tinn kommune, slik at vi skal sørge for de som trenger det mest skal ha det bra (altså ikke de som har mest fra før, men de som har minst, det er noen ganger viktig å presisere forskjellen).

Jeg heier på en lokalavis som nesten daglig tilbyr leserene sine ord man ikke finner i ordbøker (og setninger som man må jobbe litt med å forstå), men som også binder et stadig mindre lokalsamfunn sammen.

Jeg heier på alle som heier på Liverpool, men også på de som heier på mindre klubber som Manchester United og Grimsby Town.

Jeg heier på ungdommen som forsøker å ta ansvar for at kommende generasjoner ikke må ta konsekvensene av global oppvarming når de voksne ikke gjør det, og jeg heier på alle som i det minste har forsøkt å forstå forskjellen mellom klima og vær.

Jeg heier på alle som prøver å gjøre hverdagen til folk litt bedre, og noen ganger heier jeg også på alle andre, men ikke alltid.

Takk for oppmerksomheten, nå er det din tur til å heie!

Marius Skeie, heiagjengen, avdeling Tinn.