Gå til sidens hovedinnhold

Vulkanutbrudd på St. Vincent - Stina må flykte fra sitt livsverk i Karibien

Et vulkanutbrudd på øynasjonen St. Vincent i det karibiske hav tvinger nå Stina Herberg, født på Rjukan, til å evakuere fra skolen hun har bygd opp. - Akkurat som om vi ikke hadde hatt nok fra før den siste tiden, sier Stina.

Vulkanutbruddet har foreløpig forsvunnet i nyhetene fra USA, og koroapandemien, men nyheten fra St. Vincent når nå ut til omverdenen. Det har vært mange utfordringer den siste tida for rjukanjenta Stina Herberg (52) som arrangerte hjelpeaksjon for noboøylandet Dominica, da den i 2017 ble voldsomt katastroferammet av orkan. Da unnslapp St. Vincent unna, mens orkanen Irma nærmest knuste den lille øynasjonen Dominica. Så kom koronapandemien som har tatt knekken på øyas viktigste industri, turismen, selv om man har klart å holde smitten på et minimum. Men enda verre er det nå at vulkanen La Soufriere har fått et utbrudd som nå fører til at St.Vincent er i full evakuering.
Stina Herberg fra Rjukan driver og er rektor på den private folkehøgskolen Richmond Vale Academy på St. Vincent i øynasjonen St. Vincent & Grenadinene som ett av de fattigste landene i Karibien.
- For en start på det nye året! Skolen ligger ikke langt fra utbruddet, og nå er vi i full evakuering av både den og av de to hesteskolene vi driver, forteller Stina via facebook.

Ikke eksplosivt foreløpig
Det var onsdag 30. desember at den sovende vulkanen La Soufriere ga første tegn til at et utbrudd var i emning, og siden er det blitt klart at man venter at vulkanen vil få et større utbrudd som kan få alvorlige konsekvenser for hele nasjonen.
- Alle elevene er iløpet av mandagen evakuert over i det som er kalt grønn sone, lengst unna vulkanen, og vi er nå iferd å finne backup-hus i grønn sone. Skolen ligger i rød sone, og er veldig utsatt, forteller Stina, klart preget av det som nå skjer.
- Jeg har aldri opplevd noe lignende, og det er nå klart at utbruddet er "effusive" foreløpig, og det vil si ikke eksplosivt, men det kan endre seg plutselig, sier Stine.
- Det er magma som nå siver langsom ut av vulkanen, men lavaen kommer ut ganske hurtig nå, og raskere og raskere, forteller hun.
- Vi er ikke blitt beordret til å evakuere ennå, for et slikt utbrudd kan i teorien ta uker og måneder, men vi skjønte at vi ikke hadde noe valg. Vi føler vi er trygge foreløpig, men vi har mye dyr som må flyttes, og vi må finne midlertidige lokaler både for oss og dem.





Prøver å skaffe båt
Hvor lenge regner dere med at der må være evakuert?
- Det er umulig å si, og det kan jo ta laaang tid! Akkurat nå vet vi ikke. Vi er også i gang med å skaffe en båt hvis vi må evakuere plutselig. Da er det ca. 20.000 innbyggere som skal vekk her fra området så fort som mulig, og det er bare en vei vekk, og det er via havet. Derfor må vi ha en båt, forteller Stina som må holde foreldrene til elevene som kommer fra hele verden orientert gjennom internett.
- Mange følger med på facebooksiden siden min og på internettsida, og for mange som har elever her er dette veldig skremmende, sier Stina, som forteller at selv om hun ikke har opplevd dette før, så er vulkanutbrudd på St. Vincent kjent. Det er tross alt en vulkanisk laget øy. Men det er 41 år siden det siste.
- I 1971 var det et effusive utbrudd, som ligner det utbruddet som skjer her akkurat nå, mens det i 1979 var et eksplosivt utbrudd fra vulkanen, forteller Stina. Da var utbruddet så voldsomt at det nådde 20 kilometer til værs.
- Akkurat nå har støtten vi for kort tid siden fikk fra Lions på Rjukan reddet oss. Vi må bruke den til å evakuere hestene til hesteskolen og til å skaffe nye gjerder og en foreløpig utendørs stall, forteller Stina som er utrolig takknemlig for støtten, selv om den nå går til noe annet enn det som opprinnelig var planlagt.

Lærer bort bærekraft
Stina Herberg er altså rektor på den private folkehøgskolen Richmond Vale Academy på St. Vincent i øynasjonen St. Vincent & Grenadinene - ett av de fattigste landene i Karibien. Her læres folk opp i økoturisme, økologisk landbruk, dyrkingskurs, dykkerkurs og ikke minst klima- og bærekraftig jordbruk, kurs i praktisk fattigdomsbekjempelse, og moderne desentralisert strømproduksjon via solpanelsystemer og jordvarme.
I tillegg har hun etter at korona-utfordringen har rammet økonomien i øysamfunnet hardt gitt mange fattige barn i lokalsamfunnet glede med hesteskole. Men nå er alt blitt usikkert. Det er fly eller båt som er eneste mulighet til å komme seg til og fra St. Vincent, og tidligere i år gikk flyselskapet på øya konkurs som følge av trafikkfallet etter koronapandemien. Et nytt lite selskap er i gang, men har begrenset med avganger. Skjer det et plutselig utbrudd, har man ingen muligheter til å fly vekk.

Øynasjonen St. Vincent
Stina har vært aktiv i å gjøre St. Vincent til verdens første 100% bærekraftige øynasjon. Dette er arbeid som nå stilles helt i bero. St. Vincent er den største øya i landet St. Vincent og Grenadinene, og ligger mellom øynasjonene Saint Lucia and Grenada.
Vulkanen som nå har fått utbrudd er vulkanøyas høyeste punkt, men har altså ikke hatt utbrudd på 41 år, før nå. Det var samme år som landet fikk sin uavhengighet fra Storbritannia, 17. oktober 1979. Det bor 130.000 innbyggere i landet. Hovedstanden er Kingstown, mens resten av øynasjonen er delt inn i fem hovedkyststriper med byene Layou, Barrouallie, Chateaubelair, Georgetown og Calliaqua.
- Det er noen fantastiske, omgjengelige mennesker der, som er fornøyde med lite, sier Stina. Hun har uttalt i tidligere intervju at hun har landet der for godt, da St. Vincent er havnet dypt i hjertet hennes. Et land som har vært hardt prøvet gjennom historien.
- Folk er fattige, men vi har ikke sult. Jeg har jobbet i Afrika under krigen i Mosambik og Angola, så det er store forskjeller. St. Vincent ble bebodd for 7-8.000 år siden, og da Christoffer Columbus seilte feil på 1400-tallet og trodde det var India startet en århundrelang lidelse. St. Vincent er det siste landet der som ble koloniert.
- Folk gjemte seg da i fjellene. Britene slaktet stort sett hele befolkningen, og dro slaver fra Afrika over fordi lokalbefolkningen nektet å jobbe for dem. Først ble restbefolkningen på 5.000 flyttet til en øy uten mat og vann, der halvparten døde, og så ble resten tvangsflyttet til Honduras. Der lever etterkommere den dag i dag, forteller Herberg.