Verdensarvåret 2017

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Industriarven Rjukan-Notodden blei Verdensarv 5. juli 2015, nå har vi vært verdensarv i to og et halvt år. Mye har skjedd og mye skjer. Personlig blei jeg satt på sidelinja også første halvår av dette året. Titanbjelken fra 2016 inne i låret løsna, og da blei det «på’an igjen» med operasjoner og beinet i skinne i 12 uker. Men nå er krykkene lagt bort, tilbakemeldinger på helsa mi er så langt veldig bra, og jeg er tilbake i full jobb.

Men om en sjøl gjerne skulle ha sett å kunne bidra mer, er det morsomt å se alt det som andre nå tar tak i. I Telemark er politikerne enige om at Verdensarven er viktig å satse på. Det gjenspeiler seg i møtene i Verdensarvrådet der ordførere, opposisjonspolitikere og rådmenn fra Telemark fylkeskommune, Vinje, Tinn og Notodden kommuner deltar, der diskusjonene er gode og enigheten stor. Verdensarven i Telemark er noe vi er stolte av, verdensarven i Telemark er viktig som kulturminne, verdensarven i Telemark kan skape vekst i næring og reiseliv. Verdensarven er en gylden mulighet.

I tillegg til at hver kommune har sin verdensarvkoordinator, har Telemark fylkeskommune ansatt Alexander Ytteborg som en slags overordna verdensarvkoordinator med ansvar for Verdensarvrådet i Telemark, for rapportering til Riksantikvar og til Unesco i Paris. Alexander har tidligere jobba 10 år hos Riksantikvaren, og det var han som hadde hovedansvaret for vår søknad og leverte den i Paris i 2013. Vi har fått en verdensarvkoordinator med fagkunnskap på høyeste nivå og som i tillegg har et lidenskapelig forhold til gamle jernbaner og fartøyer. Et scoop!

Og så har vi Norsk Industriarbeidermusem på Vemork med direktør Runar Lia i spissen. I 2013 overtok de eierskap til Rjukanbanen fra Rjukan til Tinnoset (banelegeme, 2 kaianlegg, slipp, stasjonsområder m/bygninger, lokomotiv og jernbanevogner, fyrlykter og jernbaneferjer). I 2017 fikk de av Klima-og miljødepartementet status som Verdensarvsenter. NIA Vemork tar nå formidlingsansvaret for hele fotavtrykket av verdensarven vår, - fra Møsvannsdammen til brygga på Notodden. NIA Vemork inkluder i dag Vemork, Tinn museum, Heddal bygdetun, Rjukanbanen og Telemarksgalleriet m/Lysbuen. Alt dette har ført til at NIA Vemork på 4 år har hatt en eventyrlig vekst; 4-ganger’n på 4 år, fra 12 millioner i budsjett og 12 ansatte i 2013 til 50 millioner i budsjett og 50 ansatte i 2017. Statlige arbeidsplasser! Kompetansearbeidsplasser! Stillingen som leder av Verdensarvsenteret blei lyst ut før jul og fikk over 25 søkere, søkere med kompetanse som ville flytte til Rjukan!

Det skjer noe! Antall turister har dobla seg på 3 år. Krossobanen kan melde om besøksrekord og nærmer seg 100.000 besøkende, Gaustatoppen har satt ny rekord med 135.000 besøkende hvorav 65.000 har tatt Gaustabanen (også det ny rekord). Vemork har passert 50.000 besøkende, og tar man med besøkende på Rjukanbanen (tog/båt), Tinn Museum, Heddal bygdetun og Telemarksgalleriet m/Lysbuen, nærmer også de seg 100.000 årlig besøk. Sportsbutikken på Rjukan melder om større omsetning i juli enn i desember, Gaustablikk høyfjellshotell melder om større sommersesong enn vintersesong. Nå like før jul kan vi lese i RA at Rjukan og Tinn ligger på 10. plass i landet hva gjelder reiselivets verdiskaping pr. innbygger, - vi er best i Telemark! Og rundt Gaustatoppen bygges det som aldri før!

Det er mange årsaker til denne økingen; - fred, trygghet, sikkerhet, kronekurs, - men for Rjukan sin del tror jeg bl.a. Solspeil, Kampen om tungtvannet og Verdensarven har vært med på å skape et positivt omdømme som vi nå drar nytte av. Mange syns det er artig med et Solspeil, - galskapen som ligger i prosjektet og effekten av solstrålene som gjør at alle som blir truffet av dem på Rjukan torg smiler. Christina Frisør på torget fører dagbok over soltilbedere på Torget, og så langt (4 år) har hun ikke sett en som ikke har smilt! Verdifullt!

Kampen om tungtvannet er kanskje vår sterkeste enkeltstående historie, - den er verdensberømt. Filminnspillingen førte til en boom for reiselivet, og nå følges dette opp med å grave fram «verdens mest berømte kjeller». Ideen til Joachim Rønneberg og Bjørn Iversen er nå i ferd med å bli virkelighet. Telemark fylkeskommune og NIA Vemork har nå i høst gjennomført arkeologiske utgravinger av en bygning bygget i 1930 og sprengt i 1977, - den desidert mest spennende og spektakulære arkeologiske utgravingen i Norge i år. Riksantikvar Jørn Holme var på besøk like før jul, og han blei så imponert at hadde han hatt like mye hår som verdensarvkoordinatoren på Rjukan, ville han fått bakoversveis! 28.februar neste år er det 75 års markering for tungtvannssabotasjen i denne kjelleren, da er målet å ha de første skissene klare for hva denne kjelleren skal bli i framtida. Som direktør Runar Lia sier: Tungtvannskjelleren er vår pyramide!

30 millioner statlige kroner får industriarven Rjukan-Notodden hvert år, - midler som vi ikke ville fått dersom vi ikke var verdensarv. Midlene kommer ikke automatisk, - det må skrives grundige søknader og rapporter for hver eneste krone. De største midlene har så langt gått til istandsetting av Rjukanbanen, - båter, tog, trase, kaianlegg, slipp har de siste 10 årene blitt tilført rundt 80 millioner kroner, og så langt er Rjukanbanen og Storegut sertifisert for turistkjøring. For som Riksantikvaren sier: «Vern gjennom bruk. Vi bruker ikke millioner av kroner for at folk skal se på toget og båtene, - vi skal bruke det!» I 2017 har det bl.a. blitt gjort store arbeider med slippen på Tinnoset, med revidering av motor på Storegut, med sandblåsing av Ammonia, med nye pæler på kaianlegget på Mæl og istandsetting av 1.klasse salongen på Storegut. Og i tillegg møtes «gutta» hver onsdag i lokstallen på Rjukan der de juger litt for hverandre mens de mekker lokomotiv.

Det har gått kroner til Mandheimen på Rjukan (som nå er påbegynt etter brannen natt til nyttårsaften i fjor), og det har gått kroner til Tømmerrenna på Notodden og til broa ved tuftene av Lienfoss kraftstasjon på Notodden. Både Rjukan og Notodden har fått «Company town-midler» (til sammen 1 million) for istandsetting av privathus eller borettslag. Bryn eiendom har lagt ned store midler i oppgradering av sine eiendommer på fabrikkområdet på Notodden, og Hydro Energi har lagt ned store midler i trapp m/belysning på rørgata på Vemork, og på tømmerrenna på Notodden. Admini på Rjukan har blitt Historisk hotell, og Mæland bru har blitt rehabilitert med rekkverk og brukar, og har fått tilbake sin originalbelysning. På Notodden utredes muligheter for Verdensarvspel nede i Svelgfossjuvet, - på tuftene til gamle Svelgfoss kraftstasjon. Pedagog Anne Haugen Wagn fra Notodden har utarbeidet en kunnskapsbase for verdensarven tilpasset barnehager, grunnskole og videregående skole. Den Kulturelle Skolesekken har mye av sitt tilbud knyttet til industriarven. I 2017 har rundt 1500 elever fra videregående skoler i Telemark besøkt Rjukan/Notodden, og i høstferien var det nærmere tusen ungdom som sykla livet av seg oppe på Vemork i håp om å produsere noen dråper tungtvann. Høyskolemiljøet i Bø og Telemarkforskning i Bø er også inne med ulike prosjekter, - ting begynner å spre seg! NIA Vemork med Runar Lia i spissen er i ferd med å gjennomføre en skiltplan i tre faser i hele verdensarvområdet, og de har også gjennomført en konkurranse for utarbeidelse av en lysplan for hele verdensarvområdet. Jeg er imponert!

Det kan selvfølgelig skrives mer om hva som har skjedd med verdensarven det siste året. Alt er ikke nevnt i denne lille oppsummeringen, men det viktigste håper jeg å ha fått fram: Det er trøkk i arbeidet på mange områder og mange plan. Vi som jobber med verdensarven syns det er veldig spennende, og vi gleder oss til å ta fatt på et nytt år med nye utfordringer og nye muligheter. Nå sier vi som Sam.Eyde: «Opp og ut, framover og videre, - alltid videre!»

Godt nytt år!

Øystein Haugan,
verdensarvkoordinator Rjukan

Artikkeltags